SHAMU - Foto & Hverdagsgleder

Overtrøtt lita pie…

2012-01-19T22:35:00.001+01:00

Smiiiil!

2012-01-18T09:25:00.001+01:00

Dette er mitt bidrag til fotokonkurransen hos oyeblikk.net

Bildet har jeg vist i bloggen før, men det er tatt av meg for 1 1/2 år siden.
Den glade jenta på bildet er min vakre datter.

Hverdagsglis

2011-01-12T22:44:00.001+01:00

Julaften 2010-de beste bildene

2011-01-01T21:11:00.001+01:00

Noen av bildene fra julefeiringen 2010.
Det ble mange, mange bilder, så det er alltid vanskelig å plukke ut favorittene.
Jeg har gjort ett forsøk. :-)

Portrett av mormor 95 år

2011-01-01T20:18:00.001+01:00

Min fantastisk snille, vakre, tvers gjennom GODE mormor og ungenes elskede oldemor.
Hun har 95 år med gode historier bak seg, hun har ett helt liv med erfaringer, gode og dårlige, og hun elsker å fortelle. Vi elsker å høre, lære og få del i en verden vi ikke kjenner.
Mormor er en av de menneskene jeg har mest respekt for. Alt hun har levd, alt hun har forsaket, og alt hun har fått lov å oppleve. Hun er unik!

I går var vi i Flekkefjord for å feire nyttår sammen med deler av familien.
Mormor var selvsagt med. En fantastisk koselig dag med mye kjærlighet, tanker og drømmer.

La 2011 være året for gode drømmer, lykkelige øyeblikk og mange muligheter.

Jeg gleder meg til å flytte til Flekkefjord og bo nærmere mormor, få besøke henne så ofte jeg vil og prøve å gi henne enda flere gode øyeblikk.

15-åringen klar for juleball

2010-12-15T22:36:00.001+01:00

15-åringen min er på juleball as we speak… hjelpe meg!
Det er jammen ikke barebare å sende sin supernydelige datter ut døra i ført sminke, kort stroppeløs kjole og nydelig blendende smil. Man skulle gitt mye for å kunne være der og holde øye med hormonelle 15 år gamle gutter ja… #hysterisk

Nå håper jeg kvelden blir fylt med fantastiske minner, latter, dans, gode venner, god musikk og yrende sommerfugler i en gledesfyllt kropp.

Jeg er utroooolig stolt av deg jenta mi!

Søteste lille Naomi

2010-10-20T20:53:00.001+01:00

Min lille vakre niese Naomi, noen dager etter fyllte 1 år.
Fantastiske øyne som bare smelter hjertet, selv gjennom ett stykke digitalt foto.

“Yesterdays Today”

2010-10-20T20:04:00.001+01:00

“Memories, pressed between the pages of my mind
Memories, sweetened thru the ages just like wine.”

- Elvis Presleys “Memories”
Når en bygning kan få sjel, og man simpelthen lukter minnene…..

Helt ferske bestevenner..

2010-10-18T21:25:00.001+01:00

Disse to guttene har kjent hverandre I 2 1/2 måned… Herlighet… de må ha kjent hverandre I ett tidligere liv eller flere!
Dette er guttene som er ment to be BFF!

Om ett par uker skal de feire 6 års dagen sin sammen. Vi har leid lokale og har en laaang gjesteliste.
Dette blir festen sin det!
I anledning inbydelser måtte vi knipse kompisbilder. maaaaange.

Har vi ikke noen fantastiske gutter?!

Min spede start… bilder fra i sommer

2010-10-18T21:12:00.002+01:00

Disse bildene tok jeg i sommer, før jeg fikk meg lightroom og photoshop.
Bildene er rimelig ubehandlet, men jeg liker dem veldig godt.
Det er noe eget med de aller første forsøk hvor man knapt vet hvilken knapp man skal trykke på.. Minner!
Enjoy or laugh, it’s up to you…

Dette bildet er magisk… her trengte jeg kun gjøre det svart hvitt. Resten er det lyset og skyggene som gjør helt selv.
Herlig sommerstemning, utforskertrang og barnslig uskyld.

2 timer i bilkø kan være uhyre kjedelig.. da er det deilig med musikk i bakgrunnen, solbriller, nedrullet vindu og 17 tenåringstanker snurrende rundt i hodet på en gang.. de kan bare bli deilige hverdagsdrømmer skjult bak mørke,svenske solbrilleglass, like ferske som dagen – og sommeren.

We are all superheroes! On the top of the world! This is heaven!

Bildet er tatt på toppen av Operaen, på dagstur I Oslo.

Man ER gift med en gal mann med mye selvironi og mye hverdagshumor.
Man tar ikke kjedelige rett opp og ned bilder forran Norges mest fotograferte bygning.. Jeezez det er kjedelig.
Man HOPPER!

Ingenting er så deilig som ett stort glass iskald melk I den varmeste sommersolen.
Små barnehender som knapt når rundt glasset, slurpende 3-åring og mange deilige minner fanget på ett stykk digitalt foto.

Søskenkjærleik på sitt beste.
”Kom og sitt inntil meg så skal jeg passe på at du ikke faller ut Alea”
*snyyyt*

Bildet tatt i Tivoli i København i sommer.

Drømmende, nydelige øyne midt i drømmende nydelig gutt.
Hva tenker du på kjæreste lille gutten min?

Varm nærhet, lysende kjærlighet…

2010-10-18T20:43:00.002+01:00

Det er utrolig spennende å leke med lys for å skape stemninger.
Ikke minst er det spennende å bruke farger for å tvinge frem følelser, eller for å understreke den reelle stemningen I bildet.
Jeg er veldig glad I gult når jeg redigerer bilder.. det er fordi gult gir meg en varm følelse av sol og glede, positive energier og lots of love!

I dette bildet har jeg fanget ett øyeblikk av kjærlighet mellom katten vår og sønnen vår.
Baltus Bruns labb krummer seg I nytelse og jeg kan fysisk høre at han maler når jeg ser på bildet. Det er øyeblikket sitt det.

En kjælen katt på stuegulv

En lubben barnehånd, ett lite stryk
Kom nå kjære Baltus min

Jeg kan gjøre dagen din
Du og jeg.. bestevenner…
Pust på meg, jeg liker deg..

Bildeserie av Baltus Brun–Gatas skrekk

2010-10-03T17:53:00.001+01:00

Ett lite øyeblikk, eller blinkskudd, som jeg vil påstå at dette er.
Jeg elsker dette bildet!

Vår fantastiske lille Britte-gutt, malende, purende og strålende fornøyd. Klassisk uttrykk når han har det helt topp, tunge halvveis ute og drømmende blikk… I’m in love!

En av pusen vårs beste sovestillinger. Han liker best å legge seg slik midt mellom ungene, midt oppå lekene på gulvet. Fantastisk!

Ett av de mange bevis på at vi har byens snilleste katt. 3 åringen skal pynte Baltus Brun med prinsessebørsten sin mens han maler og slikker børsten og syns dette er helt topp.
Vi er heldige!

“Sommerdrømmer”

2010-09-23T20:18:00.001+01:00

Jeg liker de litt psyko fargene her, overdrivelsen og den lange veien fra det billedlig korrekte.
Jeg syns bildet ble mer spennende når det var litt sykt og det gjør at jeg personlig føler jeg får frem det jeg ville få frem:

Barnslig avslappet syn på verden, der himmelen virkelig er blå når den er blå og vannet virkelig er blått når det er blått, skyene lager de mest eventyrlige uttrykk og verden er litt ukjent og skummel, selv om den er vakker, varm og god.
Man er 5 år, uskyldig, spent og klar for å utforske livet. Hvor ble det av fiskene?

“Always too late..”

2010-09-21T12:30:00.001+01:00

Vi prøver å nå så mye, vi skal alle være supermennesker og rekke alt mulig, vi er livredd for å gå glipp av alt..
Noen ganger rekker vi alt akkurat, noen ganger kommer vi akkurat litt for sent, og noen ganger rekker vi ingenting.

I går kveld mistet jeg tanten min. Verdens snilleste tante.
Noen mennesker forlater oss så altfor tidlig, uten engang å rekke å forberede seg, uten at familien rekker å vurdere tanken på at noe så grusomt noengang skal kunne skje, og igjen sitter vi med bunnløs sorg, tusen spørsmål og en gjennomgående følelse av urettferdighet og lammelse.

En ting har jeg lært av de siste ukenes ubeskrivelige følelsesmessige berg- og dalbane. Man skal ta vare på det man har, man skal nyte livet og glede seg over alt man rekker, glede seg over alt som gir en glede.. og det er jammen mye.
Jeg har nevnt det før, og jeg nevner det gjerne 100 ganger til; jeg elsker øyeblikkene.
Hva er vel mer magisk enn øyeblikket da 5-åringen hyler av glede fordi man har laget pannekaker til middag? Eller 14-åringens glans i øynene når hun har skaffet seg jobb i arbeidsuka, helt på egenhånd, eller 3-åringens alvorlige blikk når hun forteller mammaen at hun gjerne vil ha “pause og bagetti” til frokost. (Direkte oversatt: pølse og spahetti.)
Hva er vel mer magisk enn når min aller kjæreste mann legger armene rundt meg og bare er der, mens sorgens tårer renner og man kjenner seg liten i verden.

Hver dag har vi så mange øyeblikk vi bør legge merke til, øyeblikk som har så lett for å forsvinne i stresset og jaget etter den neste tingen på lista vi skal nå.

Vi kan ikke rekke alt, men la oss nyte alt det vi faktisk rekker og alt hva livet vårt byr på.

Vi kommer til å savne deg i det uendelige tante. Pass godt på Kurt nå, han er glad for å ha deg hos seg nå.

Hvor skal jeg sove i natt?

2010-09-19T23:16:00.001+01:00

Jeg møtte denne lille damen på bygdo, hun var sammen med hele familien sin, venneflokken sin og ellers en gjeng med liksomvenner som alltid stakk av.
Det var også en sau med ADHD, han hoppet over alle gjerdene han så… men denne damen, hun var jammen en vakker sjel. Man ser slikt i øynene.

Jeg klarte å fange henne i ett rolig øyeblikk, der hun så nydelig sto og kikket ut i luften.. tro hva hun tenkte?
Jeg tipper hun vurderte planene for natten; skulle hun sove ved vannkanten, inni skogen, eller skulle hun ta seg opp i høyden og sove på en knaus med frisk vind og nydelig utsikt?
Den lille skjønnhetsflekken på kinnet viser meg at vi har med en sauediva å gjørre…
Jeg tror hun tok seg opp i høyden..

“Watermagic”

2010-09-12T14:01:00.001+01:00

Hvor gøy kan man ha det med feil lukkertid?
Faktisk veldig gøy. Dette er en eventyrfoss/bekk/vannfall med lang lukkertid, uten stativ, barn som hyler av glede rundt en og en rimelig ustø hånd.
Med litt fargebehandling og diverse tryll tryll, syns jeg det i det minste ble en morsom sak. Litt abstrakt, litt drømmende, men mest av alt; deilig farger og super energi.

De mislykkede kan ha sjarm de også. Nemlig!

Knipset med mitt Nikon D300s, behandlet i Lightroom3.

Hverdagslykke!!!

Siste blaff av sommer…

2010-09-10T23:47:00.001+01:00

Det er noe helt eget med sommeren, spesielt sommeren som prøver å holde fast i livet, sommeren som ikke helt ønsker å gå over i høst. Varme solstråler, kjølig vind, hete i ene øyeblikket og kulde i neste. Årstiden klarer ikke helt å bestemme seg.

På søndag var vi ute og gikk tur, min søster og 4 av våre barn.
Vi plukket nøtter, brungebær, lette etter stener, luktet på blomster og nøt duften av frisk luft.

Nicholas er min lille nevø på 5 år. Han er en dreven nøtteknuser og han elsker smaken av dem.
Her sitter han i dyp konsentrasjon med stein og nyplukka nøtter.
Akkurat som jeg gjorde da jeg var liten..

Barndomsminner….

Bygdetanker og krøllete sauer

2010-09-09T19:58:00.001+01:00

Vi er på landet, på gården vår.. rett og slett på den fineste plass på jord!
Her er det en mengde sauer, krøllete, hvite, lett skitne, nysgjerrige små saker som sjarmerer ungene våre i senk.

De små føttene løper etter sauene, med gressstrå i hånda og lokkende stemmer.
Noen ganger er det godt å koble litt ut, hvile litt.

3 minutter etter at bildet ble tatt var den lille mannen i full vigør igjen. I full marsj inn i skogen.

Bildet er tatt i helfigur, croppet kraftig, endret farger, kontraster, skygger og lys.
Øynene er brushet lysere og sjelen er fanget.. syns jeg.

Nydelige lille Nathaniel. Prinsen til mamma.

Nathaniels første skoledag

2010-08-22T18:13:00.001+01:00

Nathaniel har begynt på skolen, det er uvirkelig og spennende på en gang.
Livet går sin gang, de små blir store og vi store blir.. ja, mer modne…

Kameraet slo følge med den sentimentale mammaen på den store begivenheten, og her er litt små magiske øyeblikk.

Nydelige lille 5-åringen vår, så klar for verden!

Hvilket velger man?

2010-08-08T16:24:00.001+01:00

At ett bilde kan gi flere forskjellige uttrykk, avhengig av hvordan man behandler dem i ettertid, er jo ingen hemmelighet.
Men noen ganger så gjør denne muligheten det fryktelig vanskelig å velge favoritt.
Dette bildet av min yngste jente ble tatt i Danmark i sommer.
Jeg liker begge versjonene, men syns det er vanskelig å velge en favoritt.
Det øverste er s/h, som jeg er veldiog svak for. EJg er også svak for closeup-portretter.
Det nederste er i farger og helfigur og viser veldig personligheten til Frøken Fjong. alltid glad og alltid leken, samt alltid klar for å være modell. :-)

En av de tingene jeg øver meg på er å være kritisk og flink til å velge ut bilder.
Jeg har nok ett langt stykke å gå der, men jeg prøver å være fokusert. :-)

Hvilket likte du best?

På rømmen

2010-08-06T16:54:00.001+01:00

Jeg er ingen blomsterfotograf. Blomster er vakre, de lukter godt, men ellers er det virkelig noe alle andre kan knipse, om bare jeg slipper.
Men, når man går på tur og ser blomster på rømmen, da må man jo bare fange dem.
Disse gule sommerblomstene, som det kryr av her i Stavanger er muligens ugress for noen, men for meg er det hverdagshelter.
De vokser jo OVERALT, og de overlever tydeligvis det aller meste. Ikke minst er de yndlingskilden for nektarsamlede bier, for liker du ikke bier (blomsterbier) så hold deg unna disse blomstene. Det kryr av bier på dem. Herlig og fredelig syn, på en måte, faktisk.
Anyway, disse blomstene hadde skutt opp av jorda på feil side av gjerdet, inni ei grøft.
Jeg syns det var festlig å knipse deres forsøk på flukt ut av gjerdet.. ut til de som hadde litt mer flaks, de som levde på utsiden.
Blomster og fengsel, fengsel og blomster.. jammen har vi mye til felles med blomstene after all, vi vil alle ut.

Øyeblikket før øyeblikket…

2010-08-05T17:39:00.001+01:00

Jeg klarte å fange ett av de magiske øyeblikkene på en viktig dag i min sønns liv.
Hans første dag på SFO hvor han ikke kjente noen.
Her sitter han og leker for seg selv, mens han funderer på om han tør å gå bort til de andre. Man ser hvordan han tenker…
Noen få minutter etterpå er han i full lek, og i i dag, noen dager etterpå har han fått masse nye venner.
Slike øyeblikk er minner for livet. Herlige øyeblikk jeg elsker. Viktige øyeblikk.

Bildet er tatt med full zoom (200mm) for å ikke forstyrre øyeblikket. Mamma holder avstand. #flink

Hva titter de på?

2010-08-01T22:51:00.001+01:00

Enda ett bilde fanget i fotostudio i Danmark.
Jeg elsker de dramatiske fargene! Jeg er nok ingen lys og tander fotograf, MEN alle kan ikke være der heller. hehe…
Morsomt er det jaffal å forske og lete og teste ut hva man liker av uttrykk og stiler.
Dette er helt klart MEG! Håkkei, ikke på bildet da… modellene er min alltid så vakre mann og min bedårende og nydelige datter. Jeg er så utrolig heldig!! Fine familien min. *snyyyt*

Vi hadde en diskusjon meg og min mann angående finish på dette bildet, og jeg endte opp med å høre rundt på nett hva som ble best.
Jeg fant vel ut underveis at min kjære hadde rett. Dette ble favoritten.

- Hva syns du? Klart eller kornete finish?

Opprinnelig førstevalg, med litt avisprega look over seg:

2 favoritter jeg har glemt å vise

2010-08-01T22:39:00.001+01:00

Det første bildet her var egentlig ett mislykka bilde, trodde jeg. For min kjære datter blunket jo.
Det er da man ser hva øyeblikkene kan gi oss. Det som skulle vært slettet ble ett av de man ble mest fornøyd med. sært men ekstra moro.
Jeg syns Cathrine er aldeles nydelig her, dessuten er det masse stemning i bildet. Liker også effekten av vind i håret og de dramatiske skyggene. JEg er og blir en dramaqueen som liker ytterpunktene.

Bildet har blitt ett av mine favoritter, håper du liker det også. :-)

Dette bildet er ikke tatt av meg, men av min kjære Benny.
Han knipset og knipset mens jeg prata, og jeg ble mer og mer irritert. Det kunne jo ikke bli noe bra av alt det sludderet han klarte å fange, ymse grimaser og irriterte blikk.. haha..
MEN, så er det noe med å se muligheter. OG da jeg fikk croppet dette bildet, tatt bort deler av oppgitt munn osv… så fikk jeg frem, syns jeg, en sart stemning.
Av og til er det like moro å bearbeide bildene som å ta dem.
Takk Benny for at du bidro til at jeg lærte meg å se muligheter i ikke vellykka bilder. Klippklipp! Yey!

“Steps”

2010-07-31T10:46:00.001+01:00

Jeg liker øyeblikk.
I jakten på ett øyeblikk, krøp jeg etter min datter med kameraet og fikk fanget ett av dem. Hurra!

Barneføtter setter alltid spor, Det er det som gjør dem litt magiske.

Bildet er bearbeidet i lightroom3, ett program som virkelig kan anbefales på det sterkeste. I’m so lucky! :-))

“Liten fordel”

2010-07-27T18:53:00.001+01:00

I serien barnedetaljer og barneidyll, knipset jeg min sønns tåseladder og tjubby hånd mens han studerte bryggekanten på lørdag.
Fordelen med å være liten og bare 5 år, er at man er akkurat stor nok til det man vil, man når alltid ned til bakken og man er faktisk glad i is.

Søteste Inger Hagerup diktet får pryde dette bildet (egentlig skulle jeg skrevet det inn på bildet på høyre side? Hadde det ødelagt bildet?:

Liten? Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv, kanskje?

“You’ll never walk alone”

2010-07-26T20:51:00.001+01:00

Barneføtter, sommergress, drivved, uskyld, nysgjerrighet, barnslig glede, sårbarhet, lykke, renhet, livsglede og ståpåvilje.

Barneføtter er ren magi, nydelige, rene og utrolig skjønne.

Disse barneføttene ble fanget på sommertur til stranda på lørdag. Det var helg, vi hadde fri, vi var en familie på tur, vi nøt sommeren. Livet er godt!

“Nesten voksen”

2010-07-24T20:57:00.001+01:00

Når man vipper mellom barn og voksen, ikke helt vet hvilken verden man tilhører.
Når man i det ene øyeblikket blir tiltrukket av det uskyldige, ansvarsløse, behagelige livet som de fleste barn har, mens man i det neste øyeblikket ønsker å bli behandlet som en voksen… det er da man føler seg midt i mellom.. lost, ensom og usikker.
Å være tenåring er innimellom svært vanskelig…

Hva er MIN identitet? Ser noen MEG? Hallo…!?

“… et magisk øyeblikk”

2010-07-24T09:08:00.001+01:00

En av mine leveregler er at man skal ta vare på øyeblikkene.
Alle øyeblikkene er viktige på sin måte, det er øyeblikkene som gjør oss til de vi har valgt å være – den vi er!
Magiske øyeblikk har vi rundt oss hele tiden, små nesten usynlige øyeblikk vi har for vane å glemme.

Tenk om man kunne få lov til å samle på alle slike magiske øyeblikk!

Jeg har fanget ett her, og jeg elsker det!

“Angel”

2010-07-23T21:56:00.001+01:00

Det finnes ENGLER i alle aldre, størrelser, farger og varianter.
Jeg har mange engler rundt meg, synlige og usynlige, GLADE,
morsomme, pratsomme og alvorlige, TRYGGE og vakre.

HELDIG er jeg som liker å se...

“Where am I?”

2010-07-21T21:01:00.001+01:00

I dag har vi gravlagt mitt kjære søskenbarn Kurt. Han ble kun 42 år gammel.
Livet føles mange ganger urettferdig, man skjønner ikke logikken.
De beste forlater oss så altfor tidlig og man lurer på hvorfor akkurat vi får lov til å fortsette. Hva gjør mitt liv så unikt at jeg får lov til å bli? Hva har jeg å gi menneskene rundt meg? Hva gjør jeg her?

Jeg er tom og trist og tung i dag. Musikken jeg hører på bærer preg av det som har skjedd.. musikk er terapi.

Å være kreativ er også terapi for meg. Jeg har ikke ork til å hverken sy, bake eller fotografere i dag. Men å sitte i sofaen med min kjære mann, en pose M&M’s, en Red Bull og Rødlaug, min kjære laptop i fanget er godt. Her kan man jo leke med bilder og få ut litt kreativitet på den måten.

Jeg har lekt meg med ett bilde jeg tok i Tivoli i København, og jeg tror jeg har fått frem litt av det jeg prøver. Hvor liten man kan føle seg i en stor verden og hvor vanskelig det noen ganger er å finne sin plass…
Hva syns du?

Stemning og historie

2010-07-19T21:58:00.001+01:00

Å sitte i bilkø kan være en utfordring for kreativitet og tålmodighet.
Det gjelder å holde seg opptatt, fylle øyeblikkene og glede seg over at man ikke var hovedpersonen for køen denne gangen heller.

Første bildet er originalen.
Bildet under er lekt med i lightroom.
Jeg er glad i s/h bilder og syns det gir mer stemning.
Selve historien til bildet kan man lese seg til selv ved å ta en titt i brilleglasset.
Her kan man oppdager både bilkø, SMS-tastisng og fritidssysler som øyeblikksfotografering av kjekke ektemenn.
Jeg liker dette bildet veldig godt!

Fotovimsing – en ny lidenskap!

2010-07-19T20:20:00.001+01:00

Jeg har jo som tidligere nevnt kjøpt meg ett nytt speilreflekskamera: Nikon D300S som jeg er veldig fornøyd med, og en smule skremt over.
Det har jo en drøss med knapper som jeg ikke skjønte noe av og som jeg i dag begynner å ane konturene av. Man er på vei.

Jeg har vært på bli-kjent-med-kameraet-kurs, jeg har lest masse, jeg har knipset enda mer og jeg har snakket med folk som kan dette en del bedre enn meg. Jeg har samlet litt råd og erfaring og jeg er klar for tokt!

Jeg har nettopp hatt 3 uker sommerferie hvor vi har reist gjennom Norge, Sverige og Danmark. Mye av tiden har jeg brukt på å prøve og feile, teste nye funksjoner og bli enda bedre kjent med kameraet.
Jeg har lært en ting: Jeg er hekta!

Jeg tenkte at jeg ville bruke denne bloggen til å dele mine bilder og ikke minst erfaringer, så kanskje jeg kan inspirere noen andre grønne speilreflekseiere til å prøve seg frem. En gjennomgående tilbakemelding fra folk rundt meg de siste dagene, har nemlig vært at veldig mange, fryktelig mange har dyre kameraer som de ikke aner hvordan de skal bruke. Sånn kan vi da ikke fortsette.
La oss vise at vi kan, fotografering er da moro!!

Først ut er ett bilde jeg tok hos mormor for 3 uker siden.
Vi satt på terassen og spiste jordbær med fløte, fra mormors gamle sjelfulle skåler. Jeg syns det så helt nydelig ut.
Flere enn meg som får vann i munnen?

På neste bildet har jeg lekt med lukkertiden for å få bevegelsen til min datter under Håndballkamp i Sverige. Jeg er absolutt ikke i mål, men jeg tror jeg er på vei til å skjønne hva og hvorledes man gjør. Øveøveøve.

God påske!

2010-04-02T19:44:00.001+01:00

Se hva vi fikk i posten fra Svigers! O lykke, vi koooooser oss virkelig her i heimen med påskeegg på de grønne plantene og påskegodt på god vei ned i de 5 mager.

Tuuusen takk Svigermor og svigerfar! Dere er GODE!

Nathaniel holder på å miste sin 3. tann. Det er ganske fasinerende å se hvordan den nye tanna skyver på melketanna. Det ser faktisk ut som om han allerede har mistet en tann der.. festlig. Forøvrig tar det litt tid å få den ut da den lille mannen nekter å gjøre seg selv vondt som han sier. Han tygger på alle de andre tennene han. TTT. :-)

Lillemann danser av glede over å få punkersveis og Star Wars T-skjorte på. Det er ikke så mye som skal til. hehe..

Kosestund på kjøkkenet.
Litt mat, litt fargelegging og litt maling. Deilig!

Nytt kamera!!!

2010-02-04T11:27:00.001+01:00

Endelig har vi fått oss drømmekameraet vårt!
Vi har ønsket oss ett slikt i 2 år nå, så etter 1 år med “skjult sparing” på regningskontoen (genialt rett og slett!), kunne vi kjøpe oss denne lille godbiten uten å merke noe til det! Juhuuu!

Nå gjenstår det bare timesvis med studering av bruksanvisningen.. (urk… har jeg nevnt at jeg ikke eier tålmodighet?) for å finne ut hva man kan gjøre med det.
Foreløpig har jeg funnet av og på, blitz, zoom og fokus. Så jeg klarer meg en stund med det.. hehe..

Om en stund.. kremt.. lenge… vil dere finne fantastiske bilder her inne! hihi…. Jeg har jo nemlig fått meg en ny hobby!

Gode tips til bilderedigering eller finesser med kameraet mitt mottas med ett stort takknemlig smil!

Og for fotonerder som verker etter å vite hva slags kamera vi har fått i hus.. fnis….tadaaaa:

Nikon D300s

Juleball på ungdomsskolen

2009-12-16T23:34:00.001+01:00

Forberedelser og masse spenning i forkant av årets største dagen i ungdomsskole-sammenheng.
Her rådet det mengder med tenåringsvibber, kjoler, sko, veske, sminke, rettetang, hårspray, smykker og ja… det var stor stemning!
Her kommer en bildekavalkade på min “lille” 14 åring som plutselig ble *kremt* 17ish…
Mamma ble plutselig nervøs, lillemor begynner jo å bli stor!!

STOLT!

Cathrine og hennes gode venninne Stine, pyntet og klare til å dra.
Se så fine de er!

Alea 3 år!

2009-12-16T22:53:00.001+01:00

En liten bildekavalkade fra Alea sin 3 års dag og bursdagsfeiring!
Vår lille spurvunge er blitt stor jente og veldig bestemt!
Bursdag var så gøy at hun nå hevder hver dag at hun har bursdag og at hun nå er 4 år.. hehe..

På selve bursdagen var det flagging og pakkefest så fort vi kom hjem fra barnehagen.
Pakkebordet sto klart før vi durte opp for å hente den lille prinsessen.

Og jammen var det ikke en prinsesse vi fant der også.
Med krone og prinsessekjole på var hun stoltere enn en hane over å være dagens midtpunkt.

Vel hjemme var det noen ivrige barn som skulle åpne gavene.
Jeg vet ikke hvem som trippet mest, bursdagsbarnet eller storebroren. hehe..

Litt pølser måtte til, det er jo obligatorisk bursdagsmiddag.
Mormor var innom for å gratulere og få smake litt kake.

Søndagen etter var en travel dag.
Først barneselskap.
Ringeklokka betydde barne med gaver… to små barn løp til døra hver gang, like ivrige og spente på hvem som kom nå, og med hva.

Storebror var også heldig å motta noen forsinkede bursdagsgaver, så det ble bygget bilbane på stuegulvet til alle de smås store glede.

Prinsessemuffins og prinsessegele er ett must. Yummi!

Godteposene ble spist med andakt.. haha… de er fantastisk søte der de sitter og gnofler den ene godbiten etter den andre.

Senere samme dag er det tid for familieselskap.
Kakebordet bugner av deilige kaker og boller og diverse.
Lille Frøken Fryd har fått ny prinsessekrone, og den får altså ingen lov til å ta av.

Den lille mannen til venstre har lenge ønsket seg skjorte med slips, sånn som pappa. Han var rimelig stolt der han satt, vår nydelige lille prins og gode storebror for bursdagsjenta.

Skrivefruens julekaker – Husets store julepoppis

2009-12-06T16:28:00.001+01:00

Dette er de mest populære kakene her i huset, de blir spist opp på no time, før jul.
Jeg har i dag måtte bake dobbelt porsjon omgang nr 2, selv om det bare er litt over en uke siden sist.

Jeg lager disse allergivennlige uten melk, egg og soya.
For å gjøre dette bytter jeg ut margarin med blått Soft light, og egg med eggeerstatning (pulver). De smaker allikevel HIMMELSK!

Skrivefruens Julekaker

400 g margarin
400 g sukker
2 egg
600 g hvetemel
3 ss bakekakao
2 ts bakepulver
2-3 ts vaniljesukker (jeg bruker den grønne pakken, ikke Freia. Smaker så mye bedre!)

Pynt: Ca en pakke melis + vann

Smør og sukker røres hvitt.
Eggene røres inn før det tørre blandes og siktes i det rørte smøret, sukkeret og eggene.
Elt det hele til en jevn deig.
Del deigen i 8 deler. Hver del rulles i pølser, legges på bakepapir på stekeplate og trykkes lett ned. På en stekeplate går det 3 pølser.

Stekes på 225 grader i ca. 10 min.

Når de er ferdige deles de på skrå mes de enda er varme. Pyntes med en bred melisstripe.

Skrekkfilmklubb: “Paranormal Activity” og “Quarantine”

2009-11-21T08:13:00.001+01:00

Jeg elsker skrekkfilmer, jo teitere jo bedre sånn egentlig.

Faktisk er det så lite logisk som det kan bli med tanke på at jeg er ekstremt mørkredd og overbevist om at det bor en øksemorder under trappa mi. Jadda…

Skrekkfilmer kan mildt sagt skrekke livshiten ut av meg, men det er kontrollert redsel… det er kanskje derfor jeg syns det er greit?

Nå har jeg funnet en gjeng med jenter som er like lite logiske som meg, vi er superengasjerte og dannet dermed Damenes egen skrekkfilmklubb! Yey!

Sammen med skrekkfilmer hører det med god mat, kaker, POPCORN, og sjokolade.
Standarden er satt!

1. Klubbkveld – “Paranormal activity”

http://www.youtube.com/watch?v=F_UxLEqd074

Personlig mening om filmen:
Starten var så kjedelig at jeg virkelig vurderte å finne noe annet å se på. Gørrtreg med null spenning i det hele tatt.
Heldigvis ble vi sittende… filmen tok seg opp og gjorde jobben sin. Jeg ble så redd at jeg lo innimellom, man er nemlig så lite forberedt eller man er så altfor mye forberedt til en hver tid at når det da skjer noe så har man mest lyst til å hyle høyt, ergo man får latterkrampe og blir usynlig bak våre egne enorme trygge hender.
Likte du Blair Witch Project så liker du denne.
Terningkast: 4

Mat:
Tacopai med salat
Popcorn med ett snev av smørsmak
Sjokolade

Lokasjon:
My place

2. Klubkveld - “Quarantine”

http://www.youtube.com/watch?v=uZ15yrxh7ZQ

Personlig mening om filmen:
Filmen er filmet med ett håndholdt kamera til en hver tid, med preg av amatørvideo – noe som i seg selv funker hos meg, bare ikke så godt i denne filmen.
Til tider var oppløsningen så dårlig at vi knapt klarte å skimte bildene, spesielt i mørke scener.
Lyden var også en utfordring; vi måtte skru opp lyden under dialogene da vi hadde problemer med å oppfatte ordene, mens andre lyder var så overdimensjonerte i forhold at vi da måtte skru ned lyden. Stressende.
Selve filmen gjorde jobben sin, vi ble redde, hylte litt og gjemte oss bak hender og knær, lo hysterisk og skravlet nervøst.
Stikkord for handlingen er mennesker og rabbies, dødelig virus, klaustrofobisk lukket bygg hvor mennesker kjemper på liv og død for å overleve stadig flere smittede monsterlignende naboer, venner og familiemedlemmer.Pulsen er høy og den avslutter som forventet.
Terningkast: 2-3

Mat:
* Chilimarinerte kyllingspyd med fantastisk krydrete båtpoteter, hjemmelaget tzatsiki og chiliagurksalat. Fantastisk nydelig!
* Deep soaked chocholate cake – den beste sjokoladekaken jeg noengang har smakt! Himmelsk og verdt hele besøket alene.. hehe.. (jeg fikk med meg en tallerken full av kakestykker hjem, så her skal vi kose oss hele helgen. Yummi!)
* Popcorn med mer smørsmak enn Kims (veldig gode), og vanlige popcorn med havsalt.. vanedannende og riktig til en nervepirrende film.
* Melkesjokolade :o))

Cathrine kan lage mat, no doubt about that!

Lokasjon:
Cathrine på Tjelta

Vi har fanget en muuuus!

2009-07-14T20:26:00.001+01:00

Baltus Brun er da jaktkongen.
Våre barn er ufattelig nysgjerrig på denne lille skapningen som de er overbevist om at lever enda.

Bildet over syns jeg ble utrolig søtt, på en makaber måte.. det er dog en død mus på det.. men mot de små søte barneføttene så må man jo bare smile.

Og bare for å ha sagt det, de søte små tror musen er på ferie nå. Nemlig.

Iron Maiden, Larson, Trollemor og hopp og sprett

2009-07-14T20:20:00.001+01:00

På en helt vanlig ettermiddag, kan en liten skrott oppdage ganske mye spennende i livet, som e rhelt nytt for skrotten, men alminnelig for oss gode gamle.

Som det å klatre på pappa for å se seg i speilet. Det er da skrekkelig mye morsommere enn å stå på krakken på badet?

Oppdage kurven med julehefter som mamma *kremt* pappa ikke har båret ned i kjelleren, da den fungerer så godt som papir”kurv”.
Larsons Gale verden fungerer da superfint som lesestoff for en 2 åring… hvem sa de kun var for voksne????

Hva med pappas laptop som står og spiller musikk fra Spotify, med bilder av diverse album som ruller ut høytalerene…
”Det e Trollemor jo!”

Og for de som ikke har fulgt med i timen… Trollemor er hovedpersonen i nattasangen “Når trollmor har lagt sine 11 små troll… “ og hvorfor har ingen tidligere vist BILDER av Trollemor lurer 2 åringen på…. når det er så MANGE av dem på Iron Maiden sine album?
Joda.. våre barn er opptatt av denne skumle personen, som for lillemor tydeligvis bare representerer noe veldig koselig.

Når hun så hører musikken, som mor ikke er så begeistret for, utbryter hun “I love it!”.. jadda…

Her er Trollemor:

Nathaniel har mistet sin første tann!

2009-07-14T19:32:00.001+01:00

8. Juli, i en alder av nesten 4 år og 9 måneder mistet Nathaniel sin aller første tann!
Han var så stolt at han holdt på å miste fotfeste.
De store ungene i barnehagen mister jo tenner, og da ville jo han være lik.
Så gleden var fryktelig stor da han for en uke siden begynte å blø rundt tanna, da var den nemlig begynt å løsne.
Vi var forberedt på at det skulle ta en stund, han er jo ikke store gutten.
Men ett eple til barne-TV gjorde susen.

Tannfeen kom om natta og byttet ut tanna med en skinnende 20-kroning.
Denne har vi vært på butikken og kjøpt pengeskrin til, med hengelås og nøkkel. Veldig stas, og gutten viser alle på butikken at han har mistet en tann.. hehe..

Nå er det bare dager til tann nr. 2 også går. Fint det, for lille Herr Thomas sparer til tog….

Den lille damen er og blir en kommende MODELL!

2009-04-28T19:50:00.001+01:00

Jeg har sydd kjole til Alea i dag.
Dette innlegget skal ikke handle om den, slike ting har vi hobbybloggen til.
Dette innlegget skal handle lille frøken freidig som gliser når hun ser den nye kjolen, og det første hun sier når den er på er: “Smiiiiile”.
Det betyr på godt gammelt Aleask: “Vi må ta bilde!”

Ergo måtte vi ta på matchende strømpebukse og sko og traske ut i hagen.

Hun gliste hele tiden, gjorde nøyaktid hva jeg ba henne om. Satte armen i steinene der jeg pekte, snudde og vridde på seg etter hvor jeg beveget meg rundt henne.. haha.. hun var helt FANTASTISK!

Sjekk selv!
Nyyydelige lille Aleamor!

Tivoli og søndagsutflukt

2009-04-26T22:28:00.001+01:00

I dag har vi hatt en fantastisk deilig dag.
Mannen fikk sove lenge mens jeg badet ungene og fikk i dem frokost.
Rene og pene og lykkelige barn, med mette mager og barneTV og chipsskåler møtte min kjære da han sto opp; uthvilt og glad.

Han fikk vasket bilen/Elgen.. vårt vakre glis, mens ungene syklet og lekte i hagen og ble herlig skitne, og mor fotograferte den rykende ferske kjolen “Tante Molla og Katten Henrik”.

Da bilen skinte nok, tok vi 2 stk hypre/trøtte barn med i bilen og kjørte på Tivoli!
Gjett om de gledet seg!

Dette toget hadde Nathaniel gledet seg ENORMT til!
Alea skulle ikke stå igjen på perrongen, så hun ble skvist innimellom. Spente og lykkelige barn… enn så lenge.. haha

En runde tok det før leppen kom på Nathaniel; dette var SKUMMELT!
Alea gliste til siste runde, så var det nok for henne også.
Jeg måtte love dem sukkerspinn for at de skulle syns det var greit.. *knis*
Det holdt med denne turen, for å si det sånn….

Dette toget var nok litt mer i våre barns gate. De er jo tross alt bare 2 og 4 år.
Vi skal nok få lært dem opp til å bli like glad i berg og dalbaner som mamma og pappa, bare vent.
Frem til da, så får vi nyte de hylende ekstatiske “Mammaaaa, pappaaaaa…. GØY” når de durer rundt og rundt i tøffetoget på Lunds Tivoli.. hehe..

Vi traff KJENTFOLK også på Tivoli.
Mummitrollet og Snorkfrøken travet rundt der til barnas store glede.
Ikke var de så veldig skumle heller…
Søtnosene våre.. litt avstand må man ha… hehe..

Fly var STAS! Veldig STAS!
De gikk jo opp i lufta også, noe som var fryktelig spennende, men heldigvis ikke skummelt.

SUKKERSPINN som lovet!
Storebror syns det var supergodt men aldeles forferdelig klissete. Pappa måtte løpe i bilen og hente våtservietter… hihi.. Han er godt oppdratt den lille mannen vår.
Lillemor syns det var unødvendig merkelig å skulle bli presset til å spise noe som ikke engang lignet på mat.. så hun sto høflig over.

Pappa syns rosa sukkerspinn var en pappa verdig å få smake, så når lillemann var klissete nok og ikke ville ha mer, så spiste pappa (Ok, og mamma) opp resten.

Pinnen var gøy å leke med da… så lenge den rare “maten” var borte..

Mamma, jeg vil IKKE hjem!

Sist jeg var på tivoli, så kostet det 20 kroner per tur i karusell.
Det var nå steget til den nette sum av 40 kroner..
En tur i toget for meg og ungene kostet da altså “bare” 120 kroner… haha

Jaja.. vi hadde en fantastisk koselig dag som ble avsluttet på lekeplass før vi durte hjem til barneTV, deilig middag og avslapping med TV og PC og blogging og surfing.

Søndager er HERLIGE!

Det er VÅR!

2009-04-26T09:10:00.001+01:00

Jeg har sydd om en bukse fra Cathrine (str 140) til en bukse som Nathaniel kan vokse i (str 122).
Det er kjempegøy med Redesign, og Nathaniel er jo like stolt om det er butikk kjøpt, arva, sydd av mamma eller en redesigna bukse fra storesøster. hehe..
Vi måtte ut og ta noen actionbilder, og det likte den lille showmannen.

Må dele litt her i bloggen også, for jeg syns bildene bar så preg av vårstemningen vi har ute nå.
Liten herlig gutt i sola!

You make my day… and Ken Lee

2009-04-24T19:36:00.001+01:00

Altså, er det fredag så er det fredag… jeg har ledd så tårene har trilla i dag.. og snart kan jeg de nyee versjonene av gamle kjære sanger utenat… haha..

Klikk og lytt.. ikke minst.. klikk og le, syng gjerne også.. Fantastisk! Faktisk!

Tuts My Barreh

Ikke minst er denne en virkelig klassiker. Jeg døøøør av latter!! *knis*

Ken Lee (tulibo dibu douchoo)

Jeg utfordrer deg til å lære teksten på sistnevnte utenat… det gir en helt ny mening med livet… *latter*

Fiiine elgen!

2009-03-22T11:05:00.004+01:00

Jeg har jo glemt å blogge nye bilen år!! Aiaiaiai... kriiiiiise!!

Sånn går det når man blir så opptatt av å se på den, prate om den, prøve den, vaske den (ja, eller Benny da.. hehe...) men atte.. den er såå fin!

Volvo XC90 med masse ekstra utstyr... Goood årgang: 2007.

Og det aller besteste: 7 seter!

Så nå kan vi dra på Danmarksferie i sommer samt ha ekstra passasjerer i bilen. Luksus!!!

Elgen har jammen fått ett godt hjem! :-)

Besøk i fastelavenshelgen

2009-02-25T22:15:00.001+01:00

Jeg føler liksom at Benjamin fikk gjennomgå litt kysserier i helgen. Ikke alt ble fanget på film kan man jo si. De søte små er også fan, for å si det sånn.

Lillesøster ble jo "selvsagt" syk denne helgen også. 40 i feber og rimelig brånekt på mat.
Dette bildet er for å bevise at "noe" fikk vi i henne.. skåla inneholder havrevaniljesaus... jatta.. litt kos skal man jo ha når man ikke kan eller vil ha fastelavensboller.
Koste seg gjorde hun dog... til fulle!

75 ganger i løpet av søndagen fikk hu mor ett spørsmål fra denne lille karen: "Når er bollene ferdige, når skal vi spise fastelavensboller med krem?"
Og jada, de BLE ferdige og de BLE gode.. yummi!

Å få drysse melis på selv og kleise så mye krem man vil på bollene er magisk.. også for bolleglade 13-åringer... Cathrine kooooser seg!

Pappa på sukkertripp.. eller kremtripp heter det vel kanskje...
Alea sier aldri nei til kos, så herlig øyeblikk!

Cathrine og Linn var like glad i Nintendoene sine.. noe Cathrine syns var himla gøy! Likesinnede!!! Hurra! hihi..
Gjett om det er ei som gleder seg til neste besøk!

"Ta bilde av meg nå mamma!" Vår lille fotomodell to be!

Kom snart igjen! Vi elsker besøk!!!
Neste gang lover vi å gjøre det vi kan for at Alea ikke blir syk.. alle gode ting er jo tre sier de som kan det.. :-)

Dessuten har jeg jo lovet dere sjokoladekake...

Karneval i Barnehagen

2009-02-25T22:02:00.001+01:00

Våre søte små... gjett om de var i hundre denne dagen!

1 stk Ninja Turtles og 1 stk Løve... skumle.. eller bare søte?

.

Vår egen lille Ninja

2009-02-15T21:50:00.001+01:00

Vår lille minimann måtte ha nytt kostyme siden det nærmer seg karneval i barnehagen.
Alle kostymene i kostymeskuffen er for små til ham, hvis man ser bort fra prinsessekjolene etter storesøster.

Jada, jeg syr jo... men når det gjelder kostymer så syns jeg ikke det er så givende å sy det... bad mama!

Anyway... når lilletass kom på lekebutikken og fikk velge kostyme, så hoppet han rundt av glede og iver.. så jeg tviler på at han hadde blitt noe gladere av ett hjemmelaget ett.. hehe..

Han valgte bort spiderman og superman, og endte opp med Ninja Turtles. Måten han uttaler navnet er helt fantastisk og ubetalelig, men kan ikke gjentas med bokstavtekst her.. det må høres.. haha..

Nye bilder kommer etter karneval på fredag, da skal han nemlig av gårde sammen med sin løve av en lillesøster.. hun er skummel og perfekt som Nala.

Bad Pingu...

2009-02-15T10:54:00.001+01:00

Det var dagens! Fantastisk!

Twin Peaks og mimrestund..

2009-02-14T21:20:00.002+01:00

Inne på ett forum jeg vandrer på åpnet det seg en diskusjon om en gammel serie som virkelig vekker følelsesmessige minner hos undertegnede.
Jeg blir faktisk litt redd bare jeg ser dette bildet:

Hør musikken... jeg blir 14 igjen med en gang.... peeweee!

Husker du? *grøss*

Det var serien jeg elsket og hatet.. elsket fordi den var så fantastisk spennende; hatet fordi den.. ja.. var så fantastisk spennende.
Vi telte dager MELLOM hver episode, og vi slet med å sove ETTER hver episode.

David Lynch's TWIN PEAKS.

Det er en mulighet for at denne mannen... den altoppslukende fryktelige horrrifying BOB, er årsaken til at jeg per d.d faktisk elsker grøssere, psykothrillere og sinnsyke skrekkfilmer....

bare ikke helt alene...... muhaha...

Let's go through the memory lane:

Den vakre, men virkelig døde Laura Palmer.. *snufs*

This guy makes me freece...

Slu og vakre Audrey

Og damen jeg hadde aller mest sympati med og i mitt stille sinn ønsket at jeg skulle bli 100% lik når jeg en gang ble voksen.. *knis* Jeg vil ikke si at jeg kom i nærheten en gang...

Special Agent Dale Cooper & Sheriff Harry Truman.

Ny jobb og engelsk på kremt høyt plan

2009-02-13T23:56:00.002+01:00

Noen har kanskje fått med seg at jeg har fått ny stilling på jobben, ja noen har forhåpentligvis faktisk fått med seg at jeg har begynt på jobb igjen etter 4 års permisjon. My god!
Men de "noen" som har fått med seg at jeg har fått ny stilling har forhåpentligvis også fått med seg at jeg har fått masse spennende utfordringer og at jeg nikoser meg på jobb! Hurra!

Noen, som i de samme som tidligere nevnt, med flere, har skjønt at det ikke er bare bare å begynne i 100% jobb etter x-antall år i sofaen.. okei, jeg har ikke bodd i sofaen.. men har ihvertfall ikke brukt hodet på ord og uttrykk som WBS, ANS, PUR (som er det samme som ANS i følge naboen på kontoret), CompanyCodes, Vendor, Rekvisisjoner, POer, Portaler og servere.. ja, jeg har nok heller vært mer inni Overlocker, ribb og alvehetter... you see?

Litt av utfordringen er definitivt at vi har hatt for lite penger i disse årene til de helt store utelandsturene.... vi har fått for mange barn til å ha overskudd til de helt store ut på byen turene med medfølgende flørting på engelsk med sidemannen.. og ja, sånn ellers; rett og slett minimalt med engelsk tale i disse årene.. DET MERKES!

Fru Thomas har blitt voksen og fant dermed ut at man kan jo trene seg opp igjen, før det blir de store språkproblemene på jobben.
Så hun sendte Herr Thomas ut på butikken for å kjøpe en engelsk roman til hu mor.
Spenningen steg.. hva kom han hjem med...
Hu mor liker ikke klissklass bøker, men elsker psykothrillere og krim.
Så hva kom far hjem med?

Joda..... *kremt*

Lola has no intention of accepting when her boyfriend Dougie’s snobbish mother offers her £10,000 to break up with him. Then she discovers a secret that makes her think again. Dougie would probably have broken up with her in the long run, and this way she can help one of the people she loves most in the world.

Ten years later, though, when Lola meets Dougie again, her feelings for him are as strong as ever. But she broke Dougie’s heart and he’s about to discover that she was paid to do it. She can never tell him the truth, so can she get him back? Well, Lola’s very attractive and very persuasive. But even she’s got her work cut out this time…

Oppsummering:
Boka VAR faktisk morsom og fengende.. lettlest og lett jenteunderholdning...

Ikke mye krim eller psykedelisk spenning, men en fryktelig grei trening i engelsk.

Sulplais: Jeg er bedre enn jeg trodde i engelsk, for jeg tenkte jo ikke over at det var en engelsk bok mens jeg leste.. til tross for at dette er første frivillige engelske roman ever... *kry*

Sulplais 2: Jeg har kjøpt meg en ny engelsk bok.. mer i min gate vil jeg tro.
Forfatteren er MARY HIGGINS CLARK... som forøvrig skriver veldig bra norske bøker... *knegg*
Tittelen på boka må jeg komme tilbake til.. den ligger nemlig klar ved sengekanten og venter. Ny, fersk og uåpnet.

God natt og god leselyst...
Eller som de sier i ydlandet:
Naighti naight... haha....

Celebert besøk og lykketimer

2009-02-10T20:46:00.002+01:00

For ett par helger siden hadde vi besøk av en etterlengtet skatt og hans supersøte kjæreste.
Ja, det dreier seg om husets eldste sønn, den lille gutten på 19 som har rukket å bli høyere enn pappaen med større sko enn pappaen.. noe som fasinerte Cathrine fryktelig masse.. hehe.. Tenk at lille Benjamin er blitt så stor liksom.. og joda, det var han. En flott gutt vi er usedvanlig stolt over!
Vi fikk endelig lov til å hilse på hans kjæreste kjære Linn, og man kan si det sånn at vi ikke akkurat ble skuffet.
Makan til søt og snill og grei og hyggelig jente skal man lete lenge etter. Og det viktigste av alt var jo at de to turtelduene så sååååå lykkelige ut sammen... joda.. han far i huset og hu reservemor var rimelig rørte.

Ungene var i hundre over besøket, og Nathaniel kunne nesten ikke sove fredagskvelden for han var så redd for at storebror skulle dra på lørdagen. Begge de to minste var en smule hypre, selv om minstemor var syk med 40 i feber hele helga.. rimelig typisk da, men det satte ingen demper på gleden ved besøket.
Heldigvis er tutta ett barn som ikke ligger og syns synd på seg selv.. så hun turnet rundt og koste og prata med storebror og Linn.

Det eneste som virkelig manglet for at helga hadde vært perfekt, var at også "Sebastianmin" hadde vært her. Nathaniel pleier å kalle storebrødrene sine for "Benjamin og Sebastianmin"... søte lillebror.
Vi gleder oss ufattelig masse til den dagen hele familien er samlet.

Her kommer en liten bildeserie fra besøket:

Nydelige ungene; Nathaniel, Benjamin, Linn, Alea og Cathrine

På vei til byen for å besøke Barnemuseet, samt mate-duer-i-parken-tur.
Linn hadde ikke vært i Stavanger før, så da er det viktig å oppleve Breiavannet. Kaldt og guffent var det, så Alea og jeg måtte holde oss hjemme desverre. Satser på finere vær neste gang. :-)

Søndagen ble brukt til å slappe av, spise god mat, daffe, le, leke, synge, hekle, spille, surfe og prate.
En fryktelig koselig søndag med stor S.

Togturen hjem startet med buss fra Sandnes... rep på toglinjene førte til litt endring i reiseplanene, men det gikk bra. Turtelduer kan turtle hvor som helst de, det er jeg sikker på. :-)

Alea sin nye moro kjole

2009-01-15T18:42:00.004+01:00

Jeg hadde en utrolig morsom sykveld her en dag.
En sånn kveld hvor energien strømmet på og jeg fikk brukt masse kræsj stoffer i kombinasjon som endte opp med en supergøy kjole til Alea.
Jeg fant frem ett gammelt dongeri sengetøy, mykt og godt til barnetøy.

Av dette klippet jeg en Shamukjole i størrelse 92.
I restekassen min fant jeg noen små lille stretch velour rester som jeg straks klippet opp til armer og kjolekant.
For å få ermene lange nok, klippet jeg også noen stykker av rød ribb.
Forran på kjolen plasserte jeg en svær blomst fra ett IKEA stoff. Oppå her igjen strødde jeg nye og gamle knapper.
Halsen fikk rødt kantebånt og kjolen fikk lukkeåpning i nakken ved knytebånd.

Slike kjoler skal tullemor få flere av. Den var fantastisk gøy å sy. Jeg lo underveis og det er lenge siden jeg har fått så god energi av syingen.

Er hun ikke søt!!!

Så knuses stasen og jula er over...

2009-01-15T18:07:00.002+01:00

Så var vi klare.. vemodige og spente og forventningsfulle.
Dagens lille høydepunkt, bare enda bedre enn VG. :-)

Nissefar flyttet inn i toget etter å ha stått på utsiden gjennom hele jula.

Smaker GODT!!!!!

Mange ivrige hender ødelegger det de kan. VELDIG STAS!

Så var det slutt på årets fineste pepperkaketog.
Mange mager ble fyllt med godsaker, og en stykk nisse mistet sitt hjemsted (han ble dessuten knust av en viss liten frøken dagen etter, så han er nok i samme julehummel som toget havnet)

Magisk jul, nisser, godterier og latter

2009-01-15T17:50:00.002+01:00

Juletre ble pyntet av Herr og Fru Thomas og lille Frøken Jensen lille julaften, etter at de små røverne var i seng.
Etter at vår lille/store hjelper var køyet kom også julestrømpene, juleheftene, fruktfatet med sjokolader, julenøtter og resten av julestemningen frem.
Tid for julemagi!

Ungene våknet tidlig om morgenen og vekket hverandre.. jeg løp ned og fikk tent julegrana før alle 3 ungene kom listende ned på bare tær.... stemningen er så vakker at hu mor fikk tårer i øynene...
For en glede! Nydelige ungene våre..

Her kommer litt stemningsbilder:

Hvert år er det tradisjon at Camilla og Øistein kommer på julefrokost for å se "Tre nøtter til Askepott".
Vi dekket på med masse masse godt pålegg, samt nybakte boller og nyinnkjøpt brød. Jada.. Jeg hadde faktisk bakt både 48 svære boller samt 4 brød.. men brødene tøyste med takten og ble skikkelig mislykka.. ergo måtte Benny på butikken...

Morgenbesøket gikk og kveldsbesøket kom, det var tid for JULEKVELD.
Vi fikk besøk av mamma og Tor Jørgen til middag og pakker.
Deilig rolig jul med pinnekjøtt (pølse til Nathaniel), poteter, deilig kålrabistuing og riskrem til dessert.
Pakkene ble åpnet med virkelig entusiastiske unger.
Nathaniel var pakkehenter, Cathrine var pakkeoppleser og Alea var dansepike som danset mellom hver pakke og ropte "Alea pakke!" Nathaniel kunne ikke vente til folk var ferdige med å åpne pakke før han hentet ny.. hehe.. en smule ivrig ja.

Pinnekjøttmiddagen var helt fantastisk!!!!

Husets gutter har kvalitetstid mens mormor og Beste har tatt kjøkkentjeneste og rydder etter middagen. Fantastisk!

Cathrinemor leser årets julehefter og gnofler sjokolade. Det er deilig med jul!

Nathaniel har fått ekstra energi i julesokken... det er heller ikke bunn i guttens energilager, så her går det unna kan man si. hihi

De søte små poserer forran juletreet med en ekstra gjest i armene på minstemor. Det nytter ikke hvor mye vi forteller at det ikke kommer en ny lillesøster eller lillebror i huset, Alea tvilholder på alle sine babyer.. dvs dukkene.

Første jula hvor Alea virkelig skjønner hva pakker er. Det var en fantastisk morsom opplevelse for alle oss rundt henne.
Hun var superspent på alle sine pakker, og hver gang hun hørte navnet sitt bli lest opp av storesøster så hvinte hun og hoppet bortover gulvet klar som ett lite juleegg.
Pakker var fryktelig stas!!

Vi kan godt hjelpe Beste også altså... Alea ble fort en dreven pakkeåpner. :-)

Cathrine leste opp pakkene, Nathaniel fraktet dem dit de skulle og Alea var helst bare på en snurr og visste ikke helt hva det var som foregikk, bare at det var noe nytt som hun lett kunne venne seg til å leve med.
Masse pakker under treet og alle 7 var særdeles heldige og fornøyde med resultatene.

Nathaniel hadde ønsket seg LEGO i år, og det kan man si han fikk i bøtter og spann av. En skikkelig stolt og lykkelig liten herremann som poser
er i beste stil med litt av årets fangst.

Da de to minste var i seng, var det tid for å roe ned med litt godt i glassene og riskrem med mandel i.
Å ta riskremen på kvelden var en genial ide.
Nå når de er så små så aner de ikke hva de går glipp av, de har jo spist godterier hele dagen, samt at vi får en rolig avslutning på kvelden. Deilig!
Vi lette ihverdig etter mandelen alle 5, men det var Benny som stakk av med grisen.. fillern! hehe..

Fiiiiine jenta mi!

Kunstverk ala Pepperkaketog

2008-12-30T23:07:00.002+01:00

Jeg mååå bare skryte litt av kunstverket min kjære mann og eldste datter har laget.
Min kjære har designet, tegnet og bygget dette fantastiske pepperkaketoget uten hjelp fra bøker eller mønster.
Det gikk på første forsøk og er på ufattelig mange deler (Se bildeserie under).
Min eldstedatter på 13 har stått for det meste av dekoreringen, med god hjelp av min mann.

Jeg må bare få si at jeg er fryktelig stolt av flinkisene mine.. det ble bare sabla kult!!

Vår togfrelste sønn var totalt i lykkerus da han sto opp neste morgen og oppdaget toget på kjøkkenbenken.. hehe...
Julenissene på snøen er skinner.. og hver morgen i romjulen har den lille tassen knabbet en julenisse... ergo vi har 2 stykker igjen... hehe..

1. Januar knuses det, og da skal vi ha pepperkaketog fest her hjemme!!! Hurra! Sukkersjokk.. hehe..

Vesle prinsessa vår 2 år!!

2008-12-30T23:03:00.002+01:00

Er det mulig at den lille turbo prinsessa vår allerede er passert 2 år... helt vanvitttig... hun ble jo akkurat født jo... bare noen dager siden hun var 9 måneder... hun lærte jo nylig å gå...
Sånn føles det ihvertfall.. men nå er hun 2 år, spurter av gårde, er familiens ekko (gjentar alt vi sier for å lære seg ord), pappas bekymringsboble, mammas sjarmtroll og familiens store solstråle og bråkebøtte... rett og slett helt herlig!

Bildekavalkade fra bursdagsfeiringen:

Kveldskos

2008-12-30T22:47:00.001+01:00

Puslespill med brikker spredd over hele stua er alltid ekstra spennende... ihvertfall morsomt... Hvem er synderen tro? Jeg ser ett mistenkelig bakhodet...

Bestevenner og ekte søskenkjærlighet! *smelt*
De koser og kysser og klemmer på hverandre hele tiden.

Vår kjære 4 åring har ett ønske om å bli Top Model:

Syk lillesøster venter spent på storebror

2008-10-28T21:26:00.001+01:00

Lillesøster (for anledningen i arvet bukse fra mamma, sydd av mormor, dengang 20 år) sitter på kjøkkenbenken og kikker ut vinduet lenge før hun snur seg og sier: "Taliel? Pappa?"

Hun syns nok de hadde vært borte litt for lenge nå ja.

Sjekk det uttrykket hennes? Det er til å smelte av... Priceless!
Går definitivt inn under kategorien "stemningsbilder".

Lørdagskos smelt

2008-10-25T22:06:00.001+01:00

Søsterkjærlighet. *smelt* Er de ikke søøøte?!

Og ja... hun til høyre sovnet etter noen minutter... noe hun ikke skulle.. så da var det opp og hopp og tjo og hei for å vekke frøkna.
2 stk foreldre ville gjerne ha kveld.. hehe..

Halloween fest!

2008-10-22T14:14:00.001+01:00

Når vi spør den lille tassen om han vil ha bursdagsfest, får vi klar beskjed om at han vil ha halloween fest!
Og han vil være Cowboy!

Cowboy kostyme var ikke så lett å finne, eller, rettere sagt; det var ikke så lett å finne kostyme til den unge mannen, for han turde ikke gå inn på feks. Nille, ei heller nærme seg kostymene på Toys r' us og andre lekebutikker... hehe..

Det var altfor skummelt!!

Det endte med ett løvekostyme i str 116, som umulig kan ha vært større enn 104.. altfor lite, men den lille mannen var såre fornøyd og følte seg som verdens søsteste løve, da var vi også fornøyde.

Han bestemte selv hvem han ville ha med i bursdagen, og listen ble som følger:

* Alea
* Cathrine
* Sander
* Linn
* Andreas
* Eldar
* Elisabeth
* Ida Marie
* Celine
* Camilla

Av respekt for de besøkende og deres foreldre, så forklarer jeg ikke hvem som er hvem på bildene.

Men det er jo ingen hemmelighet hvem løven er, ei heller lille Fe og den største gjesten; heksen. :-)

Og sist men ikke minst, verdens kuleste kake!!!
Det skal nemlig være tog!
Designer og tog-kokk = pappa Benny.

PS. Jeg er usikker på om alle mennene (steikemenn som Nathaniel kaller dem) er omkommet av kuldesjokk. Det hvite er nemlig snø (eller kokos).

Nathaniel er 4 år!

2008-10-22T13:57:00.001+01:00

Huset store sjarmør er blitt stor gutt.
Ja, er det noe han er flink til å minne oss på, så er det at han faktisk er blitt hele 4 år.
Han er veldig opptatt av hva 4 åringer gjør.... og hva de ikke gjør.
For å si det sånn.... det er en liten stor gutt som sluttet med babygrøt, på sin 4 års dag.
Han har spist Nestle 8 måneders eplegrøt morgen og kveld, stort sett hver dag frem til 14. Oktober 2008. *knegg*

Jaja... nok ett bevis på at alt kan snu. Gamle vaner kan endres og det er håp for alt.

Kvelden før sin store dag fikk vi streng beskjed om at han ikke skulle stå opp på bursdagen sin, han ville at vi skulle vekke ham med å synge bursdagssangen, og den skulle være på engelsk. Det var veldig viktig.

14. Oktober klokken 0400 kom det en liten gutt opp i sengen vår, lys våken og i strålende humør: "Har jeg bursdag nåååå???"

- NEI! Det er natta enda, du må sove litt mer før det blir bursdag.

To kalde føtter ned under dyna og en søvnløs natt i vente.

Hvert 5. minutt slenger han seg over på sida og hvisker: "Har jeg bursdag nå da?"

Jaja.. omsider ble det morgen, og to trøtte foreldre erklærte bursdagen for startet. To strålende øyne skinte i senga og spurte om vi kunne synge den engelske sangen.

Mens vi sang var det en som var så glad at tårene nesten sprutet, og da vi var ferdige og alle hadde klappet for ham, slang han seg rundt halsen vår og utbrøt: "Jeg elsker det!!!!"

Vi har en spesiell 4- åring, det er det ingen tvil om.

At gutten vår har litt spesielle evner, eller evner han ikke skjuler, er det heller ingen tvil om.
På stuebordet lå det 3 pakker, en bitteliten som ikke skjulte at det var en DVD inni, en litt større og en kjempestor.
Han fikk velge seg en pakke før barnehagen, så skulle han åpne resten når han kom hjem.
"Jeg vil åpne Thomas filmen min nå jeg, så kan jeg åpne Legoen når jeg kommer hjem!"

*dåne*

Han hadde ikke sett pakkene før, de hadde ligget i bilen.

En liten spent og glad gutt kommer hjem fra barnehagen med ny krone på.
Denne kronen ble godt brukt, helt frem til leggetid. Helst ville han sove med den.

Nye pakker åpnes:

Vi hadde laget bursdagskake som han skulle få, med 4 lys på.
Og siden Camilla og Øistein ikke kan komme på selve feiringen i November, ville de komme innom med pakke i dag. Så vi hadde 2 gjester og var da totalt 7 personer rundt kakebordet. Det var stas!

Sjekk pappaen i bakgrunnen... hvem var det som syns det var kjekkest med lego? hihi..

Gratulerer med dagen kjære gutten vår!!!!!

Hjerteknuseren til mamma

2008-10-07T09:35:00.001+01:00

Dette bildet er bare så rørende, og det brister i mamma hjertet hver gang jeg ser på det.

En liten tass på snart 4 år, med så mye personlighet, glede og følelser inni sin lille barnekropp.

En liten gutt - ett fantastisk stort hjerte.

Alea i noen av sine nye klær

2008-10-07T09:32:00.001+01:00

Min lille fotomodell i de nye klærne sine. :-)

Jeg har flyttet knappen i halsen, slik at den ikke er så vid. Det ble mye bedre.

Ellers er det utrolig mykt og deilig sett.
Kommer garantert til å sy mer til henne og Nathaniel i fleece og myke utvaskede vintage sengetøy. :-)

Når jeg får tiiiiiiid.....

Det tar på å skulle være med på to messer... syr på spreng om dagen.. i feberrus.. hehe...

Vi har fått en tenåring i hus!!

2008-09-23T08:36:00.006+01:00

23. September 1995, kl. 10:45 ble lille bitte mini Cathrine født!

Den lille jenta med de gyldne krøllene og det bedårende blikket, hun som bergtok alle hun la sine øyne på.
Den lille solstråla som fikk ukjente mennesker til å beordre oss til å melde henne på Lano-ungen og diverse andre barne-fotostjerne-konkurranser.

Min lille nydelige skatt har blitt en stor nydelig tenåringsjente!
Verdens snilleste 13-åring, det er jeg sikker på. :-)

Tenk, nå er barndommen over (på ett vis), og ungdomstida er begynt.
Nå snakker vi gutter, BH, shopping, PC-tid, ungdomsbøker, sene kvelder, hemmeligheter, gutter igjen, film, serier, karakterer, MSN, spansk, laptop, fancy mobiltelefon (holder ikke med arva saker nå lenger nei), merkeklær, venninner, tyggis... ja, gudene vet alt det som opptar en 13-årings hode om dagen.
Men spennende tider er oss i møte, mye hormoner, gleder og sorger, mye følelser og mye latter.

Tenåringer er noen morsomme dyr! :-)

Til frokost ble det hjemmelaget iskake. Cathrine sin desiderte yndlingskake, som hun selvfølgelig hadde bestillt..hehe.. Her må man bare følge ordre og bake må vite!

I kveld skal hun ha med seg Helena og Hanne på kino med diverse godterier, deretter bærer det ivei til Dolly Dimples. Vi har bestillt bord med ballonger!
Jeg er spent på bilder og referat. Kameraet må være med, det er klart!

Gratulerer med dagen lillemor!

Jeg er veldig veldig glad i deg, alltid!

Klem fra mamma

--------------------------------------------------------------------

Bursdagsfesten!

Under følger litt bilder fra bursdagsfest på søndag.
Den ble feiret hos Pål og Tone, fullt hus og stormende jubel. Et bugnende kakebord og masse pakker var en selvfølge. Mye sukker og mye humør!
Perfekt dag for en perfekt jente!

Kan vi høre på den skumle mannen mamma?

2008-09-20T20:53:00.003+01:00

Nathaniel ville høre musikk mens han spiste middag.
Vi pleier å sette på barnemusikk, Kardemomme By, Kaptein Sabeltann, Hakkebakkeskogen osv.

- Vil du høre barnemusikk da Nathaniel?
- Kan vi høre på den skumle mannen mamma?
- Kaptein Sabeltann?
- Nei, han skumle!
- Eddie?
- Jaaaaa! Han var det jeg mente mamma!

Superivrig gutt, hysterisk ivrig pappa iler inn og heter CDen, oppgitt mamma setter på usynlig hørselsvern, Alea rocker ivrig til den nye "barnemusikken".

Uskyldige barnetanker - ramme alvor!

2008-09-20T20:08:00.006+01:00

Les forrige innlegg først!

I morges våknet jeg av noen rare lyder nede i gangen. Det hørtes ut som om noen prøvde å lirke opp låsen og bryte seg inn.
Jeg ble en smule skremt, men listet meg ned trappa for å se hva som skjedde. Klokken var halv åtte og alle sov.... trodde jeg....

Der, i mørket sto en liten gutt på snart 4 år, ikledd pysjamas og joggesko med nøkkelknippe i ene hånda og andre hånda på dørlåsen.
Skuffelsen var stor da han så meg komme ned, og det første han sa var: "Men mamma, jeg skulle jo lure dokker!"
Det var like før tårene kom, og jeg forsto at det ikke var tidspunktet for å kjefte på ham, selv om jeg hadde hjertet i halsen og skjønte hva som kunne ha skjedd om han enten hadde klart å åpne ytterdøra, eller hadde husket at han faktisk klarer å låse opp terassedøra...

Da jeg satte meg ned på gulvet og tok han på fanget, prøvde jeg forsiktig å fortelle ham at han ikke måtte finne på å gå ut av huset når vi andre lå og sov. Vi hadde ikke råd til å miste ham, og det var farlig å gå ut alene.
"Men mamma, jeg skulle jo sette meg i bilen, putte nøkkelen i nøkkelhullet og kjøre opp til barnehagen. For jeg skal jo MALE barnehagen!"

Jeg forklarte ham at han ikke kunne kjøre bilen, for det var det bare pappa som kunne, og at han ikke kunne veien opp til barnehagen.
"Jo mamma, det er jo bare opp den store bakken. Jeg kan veien. Jeg vet
hvor barnehagen er!"

Den lille tassen vår hadde helt klart tatt beina fatt og spasert ut på veien og oppover bakken, så fort han skjønte at han ikke klarte å låse opp bilen. For at han skulle male barnehagen og lure oss, det var ihvertfall helt sikkert.

Gale unge....

Vettskremt mamma....

Verdens mest godhjerta gutt!

2008-09-16T19:15:00.004+01:00

"Jeg har en plan!
I natt skal jeg våkne,
så skal jeg liste meg ned trappa,
så skal jeg hente nøkkelen oppi skuffen,
så skal jeg liste meg ut døra,
så skal jeg låse opp bilen til pappa,
så skal jeg sette meg inn og putte nøkkelen i nøkkelhullet,
så skal jeg kjøre opp til barnehagen og MALE barnehagen fordi noen har ØDELAGT BARNEHAGEN!"

- Nathaniel 3 år -

Bibliotek, forstørrelsesglass og deilig familietid i lekeland

2008-09-13T19:49:00.001+01:00

Som du sikkert har skjønt utifra overskriften, så er jeg IKKE på sykehuset! Hurra!

I dag har vi vært i byen med de to små arvingene. Cathrine har pappa-helg, så hun er opptatt med jentefest (fredag) og håndball kamper (lørdag og søndag).
Benny, Nathaniel, alea og jeg har tatt oss god tid i byen i dag. Målet var biblioteket der vi skulle låne noen koselige barnebøker, samt en Nesbø bok til mor i huset.
Vi fikk med oss en god del bøker hjem, pent båret i hjemmesydd bærenett, miljøvennlige til fingerspissene.. hehe..
De hadde fått noen kjekke lekestativ på biblioteket, "påteket" - som Nathaniel sier, slik at ungene storkoste seg der. Vi lovte å komme tilbake neste helg. hehe..

Vi tok også turen innom bakeren og kjøpte kakemann (knallgod i følge en liten Mister), skobutikk og kjøpte superkule sko til de begge to, på salg, Hurra!

Forstørrelsesglass var også ett mål for dagen. Vi dro innom en av byens mest sjarmerende butikker. Den har vel vært der siden tidenes morgen, og inneholder alt fra glansbilder, modelljernbanetog, Svarteper kort, gammeldagse gravemaskiner til sandkasse, dusjhetter, sikekrhetsnåler, og kjøkkenutstyr man trodde var gått ut på dato på 70-tallet.
Det man ikke finner noen steder, har de garantert her! Vi elsker butikken, og Nathaniel kaller det "tog-butikken". hehe..
Vi har lett etter forstørrelsesglass til ungene over alt. Lekebutikker, bokhandlere osv. Men ingen har det.
Hvor går man da? Jo, "Hustvedt". 2 stk forstørrelsesglass til den nette sum av 19,- per stykk. Det er virkelig til å leve med.
Nathaniel har studert det meste av maur, gamle tyggiser, treverk, fingertupp, mammas tenner og, ja.. det hele... veldig veldig gøy, rett og slett!

Vi dro ut på Kvadrat for å spise en lettvindt middag. for å få litt matro i tillegg, havnet vi ned i kjelleren hos Capella Play (?). Der kan man spise nachos mens ungene boltrer seg i lekeland. Genialt! Vi ble mette, mor fikk slappe litt av og ungene var i ekstase. Kan det bli bedre da? :-)

Da vi kom hjem sovnet undertegnede på sofaen med bibliotekbok i fanget og sukker-rusa barn hylende rundt ørene.
Fantastisk deilig med en glad familiedag, glade barn og fornøyde foreldre!

Sykehuset i går
Litt oppdatering må man vel komme med, selv om jeg er mektig lei hele sykdommen nå.

Jeg ble innskrevet i går. fikk ikke noe rom, men han ville ha meg i systemet, slik at det var lettere å få beordret de rette prøvene osv.
blodprøver ble tatt, og mye venting ble unnagjort.
Overlegen undersøkte meg og vi snakket lenge sammen.
Han sier som sant er, at dette er så pass sjelden sykdom at de har lite erfaring med den.
Dvs at de ikke kan si med sikkerhet hva som er vanlig og hva som er unormalt.
Han har ikke fått svar på genprøvene fra Sveits enda, slik at vi vet ikke om jeg har sykdommen ennå liggende i kroppen.

Han kom frem til to muligheter:

1. at kroppen ennå sliter med å komme seg. At sykdommen og behandlingen har vært så knalltøff at kroppen faktisk bruker så utrolig lang tid å komme seg. At tiden leger alle sår. Hvor lang tid det vil ta, er det da ingen som vet.

2. at vi ennå ikke har fått svar på prøver som er sendt til sveits (de skal sjekke dna'et mitt i forhold til om jeg har en genfeil som har gitt meg ITTP.), slik at hvis jeg fremdeles har sykdommen i kroppen, så er symptomene mine nå tegn på at det ulmer og at noe er i anmarsj.

Jeg satser på punkt 1 jeg. Selv om det er fryktelig frustrerende å ikke få noen vidunderkur som gjør meg frisk på ett blunk.

Å ikke vite hva som skjer er ufattelig slitsomt, men jeg skal gjerne holde ut jeg om jeg vet at jeg ikke får noe tilbakefall.

Nå er jeg spent på blodprøvene jeg skal ta på onsdag. Særlig i forhold til blodprosent og haptoglobin.
Haptoglobinen nå på onsdag lå på 0,2, som er akkurat grensen til å være for lav. synker den enda mer vet jeg ikke helt hva de tenker å gjøre.

Kontroll eller ny innleggelse i morgen?

2008-09-11T16:16:00.001+01:00

Jeg ble lagt inn 08.08.08 med ITTP (alvorlig og sjelden blodsykdom), og ble utskrevet 26.08.08 med beskjed om at jeg var friskmeldt, men måtte sjekkes regelmessig med blodprøver, samt at jeg hadde 1 måned åpen retur.
Da jeg ble skrevet ut hadde jeg blodprosent på 11,4 og blodplater på 244.

Jeg har hatt 3 blodprøvekontroller siden utskrivelsen, og når det gjelder blodprosenten så skjer det ikke noen endring.
I går hadde jeg 11,2, noe som sier at den ikke stiger men heller er stabil. Er det bra eller dårlig?

Problemet er at jeg har hatt 1,5 - 2,0 grader over normal kroppstemperatur nå i 5 uker.
Det er lenge, og det er nok til at jeg ikke kommer til hektene igjen.
I tillegg har jeg de siste 4 dagene hatt kraftig hodepine.
Det var en av tegnene på sykdommen da jeg ble lagt inn sist (de mente den skyldtes mengder med små blodpropper i hodet).

Haptoglobinen (heter det det?) har også steget litt, men jeg vet ikke og tror ikke det var bekymringsfullt, men overlegen mente at det var noe man måtte ta med i betraktningen.

Anyway, pga at dette er en sjelden sykdom, så tar de tydeligvis ingen sjangser.
Det er 50% sjangs for tilbakefall, noe jeg ikke tror dette er.
Men legen ville ha meg inn i morgen for en mengde blodprøver, urinprøve osv.
Han vil vudere å legge meg inn med det samme, og enten la meg bli der, eller gi meg permisjon i helgen. Ett siste alternativ var å ikke legge meg inn, men at jeg må inn for jevnlige kontroller der. Nå vet jeg ikke hva som skjer, men jeg kjenner jeg blir litt nysgjerrig på hva han tenker om det hele.
Hvorfor har jeg feber enda?
Jeg håper og tror at det er en bagatell de bare ikke har oppdaget enda, slik at de fikser det lett som en plett og jeg er tilbake fit for fight igjen på null komma niks.

Men hva kan det være som gjør at kroppen kjemper med ett eller annet slik at jeg har feber, lav blodprosent og hodepine?

Jaja.. vet ikke hva jeg ville med dette, annet enn å skrive av meg litt frustrasjon.
Man blir litt lei av å gå på halv åtte over så lang tid.

Ett par mimrebilder fra forrige runde.
Gud, jeg er glad jeg er ferdig med plasmaferesebehandlinger ihvertfall!

Rapport fra sofakroken

2008-09-04T11:53:00.004+01:00

En liten rapport er vel på sin plass nå når man har vært hjemme i litt over en uke.

Kort versjon:

Fremdeles feber? Ja!
Normal blodprosent? Nei!
Stigende blodplater? Nei!
Tilbakfall? Nei!
Stigende form? Tja!
Fremadgående museskritt? Ja!
Kjedelig? Ja!

Lang versjon:

Jeg blir ikke kvitt feberen, og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg må ha feber i over en måned. Er det normalt etter en slik sykdom og behandling? Skulle ønske jeg hadde litt kunnskap om kroppens funksjoner.
En fordel er jo at jeg sjelden fryser da.:-) Og det er jo en fin ting... jeg som normalt ønsker meg hjemmestrikka nesevarmer og bruker ulltøfler hele året.

I går tok jeg blodprøver (fast hver onsdag), og i dag fikk jeg resultatene. De var ikke sånn veldig oppløftende, samtidig som de var veldig oppløftende. Forstå det den som kan.
Altså, de verdiene som viser om jeg får tilbakefall er innenfor normalen.
Dvs. at jeg fremdeles er frisk!
Men når blodprosenten liksom ikke beveger seg og blodplatene bare synker for hver uke, så blir jeg ikke akkurat beroliget.
Blodprosenten er 11,2 nå, og jeg føler det er en mil frem til 12,5 som er normalt for meg.
Hver uke svinger den opp og ned, ikke mye, men den hopper jo ikke opp som jeg hele tiden håper den skal gjøre.
Blodplatene har sunket fra 231 sist uke til 205 denne uken. Jeg har vært helt oppi 260 på sykehuset, så det er ikke noe gøy å se det bare gå nedover. Men, jeg har også vært nedi 5, så da er jo 205 superbra! :tenke positivt:

En annen ting som er veldig bra, er at jeg ikke har hørt noe enda angående prøvene fra Sveits. Dvs at hvis svarene har kommet, så er jeg ikke kronisk syk, som igjen betyr at jeg slipper plasmaoverføring på jevnlig basis resten av livet! Hurra!

Så selv om formen er laber, så er det egentlig ganske så bra med meg.
Så lenge jeg slipper unna tilbakefall, og det går sånn smått fremover, så er jeg optimistisk 80 % av tida. Og det er jo positivt!

Noen dager føler jeg at jeg kan yte en hel del her hjemme.
For to dager siden vasket jeg badet! Hurra! Og selv om jeg gjorde det i flere omganger, så ble det fullført i løpet av dagen, og det var en herlig følelse! Få gjøre litt nytte for seg liksom. Man liker jo ikke å være lat.
I går lagde jeg nesten hele middagen, men da var jeg så sliten at jeg knapt orket å spise den etterpå... hehe... Men middag ble det jo! Det er også positivt!

Andre dager orker jeg ingenting.
Jeg er like skuffet hver gang jeg våkner med uro i kroppen og skjønner at det er en av disse dagene. Man håper jo at når man får en god dag, så er alt på vei i riktig retning. Man er ikke forberedt på at man kan få tilbakefall på formen dagen etter. Man er virkelig ikke forberedt på å bruke enda en dag på sofaen med bok og PC og krefter lik null. Det er da man skulle hatt en tjener på dagtid som man kunne knipse på for å få kakao, pastasalat og rent hus.
Jeg orker svært lite, og gjør jeg litt så kjennes det resten av dagen.
Jeg drømmer om å kunne gå på butikken og handle, gå en tur, gå på kino, gå på lekeplassen osv. Men det komemr en dag, det vet jeg heldigvis. Noe er bankers. hehe..

På lørdag er vi påmeldt en familiedag på Soma gård. Det kan jeg nok bare drømme om å få med meg. Særlig med tanke på at vi også skal i bryllupsfest om kvelden, og jeg må spare krefter slik at jeg har en viss mulighet for å kunne gå dit. Jeg håper hver dag på en aldri så liten revolusjon i formen slik at jeg kan få med meg bryllupfesten til min svigerinne.
Sånn jeg er i dag blir det nok ikke aktuelt. *sukk* Men jeg VIL!!

Livet på sofaen er ganske kjedelig i grunnen.
Man er i fare for å få liggesår, samt at jeg har mistanke om at hjernen skrumper inn. Hukommelsen er jo i ferd med å svikte. Til min kjæres store sorg og glede. Ja, for litt komisk blir det jo også når man gang på gang tar noen klassiske blonde.
-"Hvorfor får jeg ikke printe ut på printeren?"
-"Den er fremdeles ikke tilkoblet noen PC, da symaskinen din står der nå kjære!"

Jaja..

Sånn ellers går det i kakao og sjokolade... og ja det vises godt.
Jeg prøver å motivere meg selv til å spise sunt, men det er liksom ikke så koselig å kjedespise på tomater når man har sjokolade i skapet. hihi..

For ja, jeg KJEDER meg!!!

Jeg lider av alvorlige syabstinenser!

Heldigvis har jeg bøker.. skal begynne på "Rødstrupe" av Jo Nesbø nå. Det er bok 3 i Harry Hole serien. Virkelig bøker å anbefale!

Utover det så skinner sola! :-)

Hun klarte det!

2008-08-29T09:01:00.002+01:00

I går, i en alder av 21 måneder, bæsjet Alea på potta for første gang!!!

Hun er jo ikke store tutta da, og eier ikke tålmodighet til pottetrening.
Å sitte på potta er en syssel som har en max varighet på 3 sekunder, under normale omstendigheter.

Nå når jeg har vært ute av huset så lenge, så har jo ungene vokst masse i modenhet, på mange områder.
Det er ufattelig morsomt å se alt de vil og kan nå, som de ikke kunne for 3 uker siden.

I går spurte Benny om Alea ville tisse på potte.
Jo, det ville hun.
Det ble litt jojo-leking (les: opp - ned - opp - ned), og altså ikke mye seriøs trening.
Men plutselig satt hun i ro kanskje ett minutt, og da hun reiste seg hadde hun B Æ S J A!!!

Ja, det er rart hva man blir stolt over som foreldre.. hehe.. men det er jammen stort når hun får dette til så liten.
Hun er jo liksom litt baby enda da! *rørt*

Jenta var jo stolt som en hane etterpå, så her blir det pottetrening hver kveld fremover. Helt klart!
Det hjelper å ha storesøsken, noen å se opp til. :-)

Forøvrig så er damen blitt en tøffing. Ingen hindringer er for store.. er det det man kaller å gjøre foreldrene til nervevrak? hehe..

18 dager på rom 118 - ett tilbakeblikk.

2008-08-27T15:03:00.001+01:00

Jeg er hjemme!

Jeg er utskrevet fra sykehuset! Jeg er friskmeldt!

Hurra!

Det var en svært følelsesladet dag i går da jeg skulle dra fra sykehuset. Jeg var lykkelig, redd, lett angst fylt, usikker, glad, sentimental, opprørt, sint, nysgjerrig og igjen: lykkelig!

Jeg var på min første perm på mandag. Jeg var da hjemme i ca 3 timer, 3 magiske timer.
Det var fantastisk å være hjemme sammen med ungene og Benny. Få ta del i lek, boklesing, måltider og det som hører til en travel hverdags ettermiddag.
Å dra fra dem derimot, det var helt grusomt. Nathaniel sto i vinduet og vinket så lenge han kunne se bilen….
Lille tassen sto der alene… det var virkelig ikke ett av de kjære gode øyeblikkene man har som mor.

Noe av det han sa denne ettermiddagen kommer alltid til å være spikret fast: ”Nå er det bare en dag igjen mamma, bare en dag til du er frisk!”

Enkelte ting setter dype spor hos små barn… dette har nok ikke vært lett for en liten mann.

Da jeg så fikk spørsmålet i går på legevisitten; ”Hvordan føler du deg? Er du klar for å dra hjem, eller føles det bedre å drøye enda en dag? Husk at du må være klar. Hjemme har du små barn.”
Da var jeg ikke i tvil.

Jeg var så klar som jeg kunne bli. Kroppen henger en mil bak meg, men jeg er nå her. Jeg er frisk og jeg trenger kun hvile.
Å bli enda en dag på sykehuset var uaktuelt. Så lenge jeg fikk lov til å dra, og så lenge jeg visste at hjemme får jeg all hjelp og støtte jeg trenger, så var det en selvfølge at jeg måtte hjem.
Jeg kunne ikke levd med å skuffe Nathaniel. Han er for liten til å forstå at jeg ikke kunne komme allikevel.

Ergo ble alt klargjort til hjemreise!

Mamma skulle kjøre meg hjem, og da hun kom hadde hun med seg to store konfektesker med Belgisk sjokolade og to flotte kort, den ene gaven skulle gis til Dialyseavdelingen og legene der nede, som faktisk er dem som har gjort meg frisk.
Den andre gaven skulle til Avdeling K2 på Klinikk for Kreft og Blodsykdommer, der jeg har bodd i 18 dager på rom 118 (Spooky).

Jeg skulle bli med i rullestol rundt og levere dette, og tenkte ikke noe mer over det enn at det var veldig hyggelig å få takket dem skikkelig.

Sånn ble det jo ikke… gjett hvem som tuta som ett barn da de ble overbrakt. Jeg klarte ikke få frem ett ord og bare gråt. Alle følelsene og redselen kom tilbake. Alt har gått så fort. Og det er utrolig overveldende å tenke på at det er over nå, stort sett.

Jeg er erklært frisk, og for bare kort tid siden var jeg kritisk syk.
Det er en tanke jeg sliter litt med å svelge. Jeg skjønner enda ikke hvor syk jeg var, selv om de har prøvd å forklare meg det.. for jeg følte meg jo ikke så syk…

Å kjenne hvor tom kroppen er nå, burde jo gi meg en indikasjon på hvor alvorlig det har vært.. men det er fremdeles vanskelig å forstå.. ergo blir det så virkelig når man da står der og skal takke sykepleiere og leger for hjelpen de har gitt en.
Takke for at de tok det alvorlig fra første minutt, og takke for at de sto på og fant diagnosen så fort slik at riktig behandling ble påstartet første dag.

Livet er en underlig karusell…

Etter mye venting kom vi oss av gårde.
Med i veska fikk jeg en åpen retur i 1 måned. 1 måned?! Det er jo slike tegn jeg bør ta til meg når jeg tror jeg kan sette meg ved symaskinen i morgen….
Det vil nok ta litt tid dette ja.. *sukk*

Jeg fikk også beskjed om alltid ta kontakt direkte med avdelingen om jeg skulle få tilbakefall, om det er snakk om nå, om en måned, om ett år eller om 10 år.

Problemet med å få en sjelden sykdom som ITTP (bokstaven I står for Ideopatisk, og betyr ”ukjent årsak”. Det er derfor litt annerledes enn som beskrevet i linken. Tilbakefall prosenten ved ITTP er 50%, ikke 20% som ved TTP, som det står om i pasienthåndboka), er at leger på legevakten trolig aldri har vært borti det før, og man kan i verste fall bli sendt hjem.

Prednisolon må jeg gå på frem til mandag, så er jeg ferdig med dem. Hurra!
Håper bivirkningene er på retur nå og jeg kan få huden min tilbake, vekta mi under kontroll og ikke minst ha kontroll på hungeren etter mat! Hehe…

Det skal tas blodprøver hver uke i en måned, så hver 14.dag i enda en måned.

I november skal jeg på siste kontroll på sykehuset. Da skal det tas prøver som skal sendes til Sveits for sammenligning med de første som ble tatt.

Det blir spennende.

Vi vet nemlig enda ikke hva som er årsaken til sykdommen. Og vi har ikke fått alle svar enda.

Nå er det slik at ca 2/3 av de som får denne sykdommen mangler ett enzym.
Den siste 1/3 er fordelt på genfeil og ukjent årsak.
Foreløpige svar fra Sveits viser at jeg ikke mangler dette enzymet.
Det kan bety at jeg rett og slett ikke manglet det, eller at behandlingene jeg allerede hadde fått i to dager da prøvene ble tatt, var effektive.

Nå venter jeg svar på om jeg har en genfeil. Det blir spennende. Jeg håper virkelig ikke det er det, for da kreves det behandling i form av plasmatilførsel enten hver 14. dag eller en gang i måneden, for alltid. Det tror jeg ikke jeg orker… Så da satser vi på ukjent årsak. :-)

Nå ligger jeg her i sofaen og leker dronning.
Verden flyter ved siden av mitt hode, og jeg prøver å slappe av. Det er ikke bare enkelt.

Tankene svirrer.. jeg prøver å sortere alle tankene, alle inntrykkene.. prøver å lese litt om sykdommen. Det er ikke så enkelt å finne noe, da det er såpass sjelden. Noe finner man jo, og ikke alt er like lett å lese om.

Sitat: ” Ubehandlet er forløpet ved trombotisk trombocytopenisk purpura som regel stormende med dødelig utgang.”

Da er det en spesiell følelse å ligge her, være ferdig behandlet og kunne se fremover. Det kunne endt så utrolig mye verre.
Man skal ikke svartmale, og jeg har heller ikke for vane å gjøre det.
Men akkurat nå så er det viktig å bearbeide dette, og i den prosessen så må jeg nødvendigvis også ta med fakta rundt hva som kunne ha skjedd.

Og det rene fakta er at jeg hadde vært død, hadde jeg ventet ett døgn ekstra med å gå til legen.

Det er en vanskelig karamell å svelge. Jeg følte meg som sagt ikke syk, ikke i den situasjonen vi var i på det aktuelle tidspunkt.
Hadde jeg ikke hatt små barn, eller hadde alle barna mine vært friske og vi hadde vært i en normal hverdag da det skjedde. Ja, så hadde jeg nok tidlig merket symptomene. For når jeg tenker tilbake så hadde jeg mange tegn på at jeg var syk.

Jeg hadde kraftig hodepine (noe jeg aldri har), jeg var utrolig slapp og uten energi, tok pauser hele tiden når jeg gjorde ting jeg ellers ikke trengte pauser fra, jeg var andpusten etter å ha gått opp en etasje med trapper, jeg hadde feber, jeg hadde bloduttredelser over hele beina, armene, litt på bryst og hals og det startet i ansiktet den siste dagen. Og det mest oppsiktsvekkende var vel alle blåmerkene. Jeg så virkelig mørbanket ut. Mishandlet til de grader. Svære blåsvarte blåmerker med bloduttredelser og kuler på.

Jeg burde jo gått tidligere… men Alea var syk, og det var hun som var viktig. Vi var alle slitne etter sykehusinnleggelsen hennes.. jeg hadde vel en forklaring på alt.

Om nettene var jeg bekymret, men skjøv det fra meg på dagen.

Jeg har lært å ta bekymringer på alvor.. det kan virkelig være viktig!
Når det gjelder barna mine gjør jeg det, tar alt på alvor. Går en gang og to til legen for mye, heller enn å angre etterpå. Hvorfor gjør vi ikke det når det gjelder oss selv? Hvorfor tar vi så lite vare på oss selv? Hvorfor kommer vi alltid i andre rekke?

Nå skal jeg bruke tid på familien min. Vi skal være litt egoistiske. Vi trenger å komme til hektene alle sammen. Vi trenger å finne vår rolle som familie, vår nye rytme, en ny hverdag.

Vi er helt nødt til å ta vare på hverandre.

Å skyndte seg langsomt, er ett begrep jeg har fått høre mye de siste dagene. Og det skal jeg virkelig ta til meg.
Vi skal skyndte oss langsomt, mot en ny hverdag.

Mens jeg ligger på sofaen, er far han som steller hjemme. Min kjære Benny er bare så utrolig flink!
Jeg ligger og gliser når jeg ser hvor kontroll han har fått på hverdagen her hjemme. Alt er under kontroll.
Huset er på G, ungene er rene og pene, vi har mat i fryser og kjøleskap, avtaler er under kontroll, rutinene er skjerpet og forbedret. Nye rutiner er lagt til, ungene har lært viktige nye ting.. vi har en god ro i huset. Og det på tross av at jeg bare ligger her.
Er jeg blitt overflødig? Hehe..
Det er deilig å se!

- Nathaniel har lært å stå og tisse. Det er ett stort mål nådd for en liten stor gutt!
- Alea har fått en enorm matglede disse ukene. Hun spiser hele tiden, er alltid sulten og koser seg med maten! Og hun har lagt på seg masse!
- Alea er så å si avvent med melk på natta. Det skal bli stort å få sove natta rundt, både for mor, far og Alea selv. Viktig og stort skritt!

Livet er herlig! Man skal nyte hvert minutt! Man har virkelig aldri noen garanti.

Jeg har alltid vært så fokusert på å unngå å miste kontroll over livet mitt. Men det eneste jeg har fokusert på er å ta vare på kjærligheten. Man leser jo om skilsmissestatistikken.. den er rimelig dyster, og vi er virkelig motivert til å holde oss på riktig side av statistikken. Noe jeg er overbevist om at vi vil klare. Vi er jo virkelig skapt for hverandre. :-) Sjelevenner, Ying og yang og alt det der. Helt sant!

Men poenget er at min tanke alltid har vært at en skilsmisse er liksom det som skal til for å ødelegge livet.
Jeg har aldri tenkt over at andre ting kan skje.. eller man tenker jo på det, men det er ”slikt som aldri skjer oss”.

Nå har vi erfart at det virkelig kan skje alle. Man får seg en vekker.

Jeg må nok bruke litt tid på å bearbeide. Nye inntrykk kommer, og følelsene kommer som kastet på meg i tide og utide.
Men det kan nå være godt også å få renset opp i tankene. Få ett nytt syn på det meste. Hva er viktig i livet og hva er uviktig.

Jeg vet det er mange mange som har fulgt meg og min familie underveis dette marerittet som heldigvis endte bra.
Jeg vil igjen takke for all støtte og oppmuntring, gaver, blomster, hilsener via familie, telefoner, SMS, besøk og mail jeg har fått. Jeg har virkelig satt pris på, blitt overrasket, sjokkert og ikke minst rørt over all omtanke.
Jeg er heldig som kan omgi meg med så mange fantastiske kjente og ukjente mennesker.
Jeg har fått ett nytt bånd mellom RL og IRL venner. Det er ingen tvil om at man virkelig kan få den støtte man trenger fra folk man faktisk aldri har møtt.
Nettverk har man overalt, og noen nettverk kan overraske, positivt.

Jeg kommer aldri til å glemme det dere har gjort for meg!

Stor stor klem fra Anita

PS.
Jeg har begynt på Jo Nesbøs ”Flaggermusmannen”, uhyre spennende bok! Jeg er fengslet og gleder meg allerede til resten av de 7 bøkene om Harry Hole! Heldige meg som oppdaget Nesbø!
Noe må man ha å gjøre på ”soffen” :-) Anbefales!!!! (Både soff og Nesbø.)

Kakaomila!

2008-08-24T18:04:00.004+01:00

I dag er det søndag og det er faktisk min 3. søndag her på rom 118.
Jeg har ligget her i 16 dager og bikker snart 17.... det er jammen lenge!

Jeg har ett lite håp om å få komme hjem i morgen kveld, kreftene er jo på vei tilbake, og jeg klarer mer i dag en for en uke siden.
Men det går veldig veldig tregt... små små museskritt.

Jeg trener hver dag, og det gir jo resultater. Så da gjelder det å bare ikke gi opp.

Slangene ble fjernet på fredag, plasteret ble fjernet i går, så eneste synlige bevis på at jeg har vært syk er en mengde små arr og merker på halsen, samt blågrønne merker over hele halsen og brystet, samt noen rester etter blåmerkene rundt på armer og bein. Men alt er på retur! Hurra!

Blodprøvene idag skuffet meg dog.

Blodprosenten er på 10,8, og det er fremdeles langt fra normal blodprosent som er 12,5. Jeg trenger at den øker snart slik at jeg kan finne enda mer krefter.

Trombocyttene/blodplatene har sunket til 238, som jo er ett flott tall. Men de synker!! hver dag nå.
Sykepleieren mente at det muligens hadde med at jeg har trappet ned enda mer på prednisolon (20mg). Men hva skjer da når jeg kutter ut medisinen..?

Planen er å følge med. Nye blodprøver i morgen, også annen hver dag utover uka.
Jeg håååååper de har økt i morgen, for da stemmer ikke den teorien, og da er det bare vanlige svingninger.

Feberen er her fremdeles, og den er jeg veldig lei nå. Håper virkelig den kan slippe taket snart.
Legen har ingen forklaring på feberen, noe som har med at de har så lite erfaring med ITTP at de ikke vet hva som er vanlig.

Alea og Nathaniel har vært her i dag, sammen med Benny og mamma.
Det var medisin å se de små igjen!!
Jeg savner dem så sinnsykt, alle ungene mine, og jeg håper virkelig at jeg kan få komme hjem i morgen!

Ett viktig mål er definitivt nådd i dag:

Jeg nådde kakaoen!!!!!!!

Med skjelvende ben og armer, men det gikk!
Gjett om jeg nøt den kakaoen ;-)

Gratulerer med bryllupsdagen min kjære!

2008-08-23T12:41:00.006+01:00

Kjære gullet mitt!
Du får alltid ett kort denne dagen. Nå ligger jeg her i sykesengen og kommer meg ikke på butikken... da blir det en annen variant i år. LoveU!

Tenk, i dag er det 5 år siden vi ble gift!!!
Det er helt magisk å tenke på... årene flyr!

-------------------------------------------------------------

Takk for at du er den du er!

Takk for at du er min aller beste venn, min kjæreste, min gode samtalepartner og min kjære mann.
Takk for at du gir meg styrke og for at jeg også får gi deg styrke.

Takk for at du er en god pappa og reservepappa.
Takk for at du gir meg ro, trygghet, fred, glede, latter og utfordringer.

Takk for at du tror på meg, støtter meg i mine valg, utfordrer meg videre, gir meg tillit.

Takk for at du har tålmodighet og for at du ikke har tålmodighet,
takk for at du er ett menneske med hemmeligheter jeg får lov til å utforske, takk for at du gjør livet mitt rikere!

Takk for at du er den snilleste mannen jeg noen gang har møtt.
Takk for at du trodde på oss fra første stund, takk for at du ikke gav opp.

Takk for at du også har troen på at vi skal bli gamle sammen.
Takk for at vi har en fremtid fyllt med glede.

Takk for at du pushet meg til legen.

Takk for livet!

Jeg elsker deg mer enn du aner, du, min perfekte match, min tvillingsjel, mitt alt.

din Anita... alltid..

Oppdateringer og blanda fakta om dag 13 - still here!

2008-08-21T18:21:00.006+01:00

1.
Slangene i halsen (som går ned i hjertet... jeg venner meg aldri til den tanken.. usj..) blir mest sannsynlig til over helgen.

Tilbakefall prosenten er så stor at de ønsker å ha den der så lenge som mulig for å unngå muligheten for å måtte legge den inn igjen.
Pga sterke medisiner som skjuler eventuelle infeksjoner,
må den følges nøye med.. blir kateteret/slangene infisert er
det rett ut (for slangene altså.. jeg får bli.. hehe..).

2.
Jeg blir mest sannsynlig på sykehuset til over helgen.
Vi teller dag 13 i dag... får jeg si at jeg er lei av å ligge i en seng? Hyyyyyyyyl!!!

Jeg leeengter til familien min.. Jeg mister oversikten over livet til ungene mine..
jeg får ikke gjøre hverdagslige ting som å skifte bleie på Alea,
lage brødskiver med "banansyltetøy" (Nathaniel har oppdaget Banos), hjelpe Cathrine med leksene (hun har fått Spansk som valgfag og er overlykkelig!)
Jeg vil så gjerne få dele på iveren og hverdags øyeblikkene.

Benny er syk, de minste ungene er syke... Benny er sliten og jeg får ikke hjelpe...
Det er så urolig vanskelig å ligge her og høre at han er tom for energi.. ungene krangler om lekene, Alea ramler og slår seg,
Nathaniel trasser når det nærmer seg leggetid..

Helt normale, hverdagslige utfordringer man normalt skal være to om å dele, med glede!

Jeg skulle gitt mye for å få hjelpe min kjære hjemme nå.. men jeg når ikke engang frem til kakaoen borti gangen her.. hvor mye tess er det i meg? *sukk*

Jeg har vinduet på vidt gap her stort sett hele døgnet.
Jeg suger til meg frisk luft, energi, sollys, litt støv fra englene som flyr forbi... jeg gjør det jeg kan her jeg ligger, prøver fortvilet å finne tilbake til den Anita jeg kjenner... hun med mye energi, hun som setter familien først, hun som elsker å ha det travelt. Hun som aldri er syk!!!!

Jeg kjenner ikke henne jeg bor i nå.

Det er skummelt å ikke ha kontroll over sin egen kropp.
Det er skummelt å oppdage at de grensene man tror man kjenner, ikke stemmer.. at man ikke når halvveis engang.

Sliten og svak og dålig bak, som min mann sier.. lite krefter å hente.. mye krefter i vente!! (optimisten er aldri langt unna.. heldigvis forsvant hun ikke ut med det gamle blodet mitt! hehe..)

3.
De har send nye blodprøver til Sveits. Nå er det full etterforskning for å finne årsaken til at jeg fikk ITTP.
Blir spennende å se hva de finner ut, og om de finner ut noe.

De har sendt både serum og rent blod.
De skal forske på DNA'et mitt for så avkrefte genfeil (jeg er da ikke feil, jeg er riktig!), om det er arvelig belastet eller gudene vet hva de kan finne på ett DNA.
Jeg håper jeg får fylldig rapport med litt info om hvordan jeg virker. ;-)

4. Tiden går, dagene består.
I dag har jeg hatt besøk av min svigerinne Christine, samt mamma.
Da besøket var dratt dro jeg frem boka mi og har lest i ett siden.

Når man har dag 13, er litt melankolsk, savner savner savner så sinnsykt de der hjemme og syns livet er urettferdig... ja, da gjør det faktisk godt å dykke ned i ett Mankell-mysterium...

Det er snart løst, og da iler jeg i gang med litt Hodejegere.

Jeg har funnet ut hvordan få tiden til å gå.

Jeg er lei TV, lei blader, lei tanker, lei meningsløs surfing - lei av å være her!

Bøker er magi - for sinn og sjel.

I dag er det 2 dager til min elskede og jeg har 5 års bryllupsdag!
Den skal feires her på sykehuset.

Jeg trenger i den anledning MANGE MANGE styrkende tanker og lys sendt denne vei.
Vi akter nemlig å bestille bord i restauranten på sykehushotellet :-)
Men da trenger jeg å klare å sitte oppreist mer enn 20 minutter, og helst også kunne nyte det.. hehe..

Han en fin kveld... jeg lader opp til en ny natt i lyseblå sykehus-skjorte og hvite bestemorstruser med grønn kant. Det matcher ikke, men så er det ikke så mye som stemmer på dag 13 ellers heller..

Ledig stilling: Vikariat avdelingsleder

2008-08-20T16:46:00.009+01:00

Da en av våre mest betrodde og ansvarlige medarbeidere er sykmeldt på ubestemt tid, har vi ledig et midlertidig vikariat som avdelingsleder snarest.

Det følger mye ansvar og spennende oppgaver med stillingen.

Du bør:

være kreativ
være selvstendig
ha ordenssans
være glad i barn
ha erfaring

Vi tilbyr

et levende og hektisk miljø
spennende oppgaver
fine lokaler
snille medarbeidere

Betingelsene er gode, gratis kost og losji 7 dager i uka. Frynsegoder diskuteres med den sykmeldte avdelingsleder. Ved vikariatets opphør kan det bli aktuelt å tilby stillingen som assisterende avdelingsleder ved særskilt godt samarbeid.

Kandidatene bør være glad i å lage pannekaker, mors berømte vafler og kaker. Det er en fordel om du har erfaring med barn og menn. Intervjurunden vil bli foretatt av sykemeldt avdelingsleder som oxo foretar den endelige utvelgelsen. Men resten av medarbeiderne vil bli rådspurt.

Vi oppfordrer spesielt kvinner til å søke.

med vennlig hilsen

Benny, Cathrine, Nathaniel og Alea

PS:
Stillingsannonsen kan endre karakter etterhvert som vi får nye krav til kvalifikasjoner.

Første dag i barnehagen

2008-08-20T10:39:00.027+01:00

13. august 2008 Mål: Bamsebo

Idag var den store dagen da den minste jenta i flokken skulle starte i barnehagen. Foreldrene var mest spent, tross alt, det er ikke enkelt med ei jente som ikke tåler melk og soya og har til dels spisevegring. Ville barnehagetantene klare å passe på vår lille jente like godt som oss?

Dagen startet bra, heldigvis var farmor der og passet på at alle i huset kom seg opp til anstendig tid, fikk mat i de små og smørte nistepakke til dem. (Knekkebrød liker ikke så godt å være i matpakken ferdigsmørt oppdaga lillemor til hennes store fortvilelse)

Det var ingen tvil om denne lille jenta ville begynne i barnehagen, hun sto ved porten og trippet mens hun ventet på at pappa skulle åpne den. Storebror og lillesøster gikk hånd i hånd inn i barnehageområdet smilende og glade. Det var ingen tvil om at dette øyeblikket har den lille jenta ventet på. Det høres jo rart ut, men hun har ofte vært og hentet storebror i barnehagen og hun har oxo vært på besøk i avdelingen sin for å bli kjent med barnehagetantene. Så barnehagen visste vår lille jente alt om.

Vi fikk en rask omvisning på avdelingen. Ikke det mest spennende egentlig, men fikk sett hvor plassen til lillemor var i gangen for klær, sko og ytreklær og hvor hun skulle sove formiddags/ettermiddagsluren. Hun hadde fått et flott sengetøy fullt av Disneyfigurer.

Alea tok tak i leken med en gang vi var ferdig med omvisningen, hun var ikke det minste redd for de andre ungene. Det hjalp jo litt at storebror var inne på avdelingen og lekte med den store togbanen som var bygd opp. Det viser seg at en av de små guttene der er like stor tilhenger av Thomas-toget som vår store gutt er. Søstra hadde fått lånt Thomastog veska hans, så en mora til han andre tilhengeren spurte så høflig hvor vi hadde kjøpt den. Det er ikke en lite stolt far som kunne fortelle at dette var laget av hans kjære kone og at det ikke var noe problem å bestille sånt i butikken hennes.

Lekekjøkkenet på avdelingen var stor stas og ble flittig brukt av den lille skjønne jenta vår. Pappa satt i sofaen og ble totalt ignorert av sin lille datter. Hvem har tid til å bry seg med sånt når det var så mye spennende å leke med i avdelingen.

Halv 12 var det lunsj. Alea ville ikke annet enn å suge på sitt lille vasne knekkebrød. Hun liker bare mat som knaser, så dette var ikke noe kjekt.

Når klokka nærmet seg 12 var det klart for en liten hvile i senga. Annelise lurte på om pappa ville gjøre det, men da vår lille jenta så ut som om hun følte seg trygg bestemte han seg for at dette kunne barnehagen gjøre selv. Melka ble drukket i en fei og Alea sovnet rett etterpå uten at det ble behov for noe pappa der. Jeg tror faktisk pappa hadde det verst, for egentlig er det jo ingen andre som kan passe på den lille sykdomsforfulgte jenta sånn som han kan. Nå fikk pappaen beskjed om at hans tjenester ikke var nødvendige og han kunne gjøre hva han ville frem til i 2 tida. Da dro pappa på jobben for et lite statusmøte og etterpå dro han på sykehuset for å være med når mammaen fikk plasmaforesen sin. (Dette er en annen blogg i nærmeste fremtid)

Når pappa kom tilbake var vår lille jente opptatt med å leke i klatrestativet inne på bikuben. Hun løftet knapt øyelokket og var ivrig opptatt med å leke med de andre ungene. Storebror kom jo selvsagt når pappaen var der og kastet seg inn i leken med lillesøstra og de andre små ungene og dette var tydeligvis megakjekt. Den lille jenta vår har verdens herligste latter.

Når det ble dags for å gå hjem for dagen hoppet ungene på en tandemtrehjulsykkel og storebror kjørte lillesøster til porten. Dette var så kjekt at lillesøster bestemte at hun heller ville være litt til i barnehagen og sykle sammen med storebror. Faktisk var det pappa som var mest stresset for å komme hjem. Men til slutt ble ungene med og vi dro til nylaga middag som farmor disket opp.

Dagen etter hadde pappa 1 time tilvenning med den lille jenta, men fant jo fort ut at hun ikke hadde behov for noe mer tilvenning fordi det var joooo så kjekt å være der sammen med de andre ungene. En liten gutt som heter Miran hadde lagt sin elsk på vår lille datter og personalet måtte titt og ofte fortelle han at Alea kanskje ikke hadde like lyst på å klemme og kose hele tiden.

Pappa var veldig overrasket over at tilvenningen gikk så smertefritt da vår lille jente viser en del skepsis til andre folk pga utallige turer på sykehuset det siste året. Men siden Benjamin, Sebastian, Cathrine og Nathaniel ikke hadde store behovet for tilvenning når de begynte i barnehagen var mammaen til Alea ikke noe bekymret i det hele tatt.

Den største frykten til pappa var egentlig ikke tilvenningen, men hvordan vår lille datter ville takle å bli smittet av de andre ungene regelmessig. Hun har refluks, slik at halsen hennes er ofte betent og blir lett smittet av alt som går i nærheten. Så nå krysser vi fingrene for at hun fikk de verste sykdommene av storebror i hans første barnehageår!

Benny (bekymret gressenkemann og heltidspappa)

Skråblikk fra sykesenga (knakandes festlig humør)

2008-08-19T08:24:00.003+01:00

Det ble ingen oppdatering i går... jeg hadde en skikkelig nedtur, samt at bivirkningene fra Steroidene (Prednisolon) begynner å tilta.. det er ingen god følelse for å si det sånn.

Jeg har gått på en prednisolon hestekur i 11 dager. Gikk på 70 m i flere dager, før jeg for to dager siden reduserte til 50 mg og i dag heldigvis er gått ned til 30 mg.
Jeg vet ikke hvor lenge jeg må drive nedtrapping, men har forstått at det må gå ganske sakte og gradvis nedover. Det er visst farlig å bare avslutte brått. Da får jeg heller være lydig.

Festlige bivirkninger:

1. Konstant sulten!
Og i kombinasjon da med den festlige KNALLGODE sykehusmaten, så blir man jo om mulig en smule desperat og irritabel over at man tenker på mat hele tiden men virkelig ikke har lyst på noe av det man får servert.. ergo, man forblir sulten, blodsukkeret synker og man blir hissig...
Og hvis man kombinerer hissigheten fra for lite mat med bivirkning nr. 2, så kan man jo tenke seg hvordan man har det..

2. Sinnsyke humørsvingninger!
Det ene øyeblikket er jeg så oppstemt og optimistisk at jeg sikkert kunne irritert en fugl, det neste øyeblikket kan tårene trille og jeg aner ikke hvorfor, for så å gå over i ett rasende festlig humør ala sint som en bjørn eller frustrert som en okse.
Jeg er rastløs, hissig, sinna, glad, lykkelig, oppstemt, ydmyk, trist, bunnløs sørgende og frustrert sånn på omgang gjennom hele dagen.
Det ene avløser det andre, uten forvarsel. Slitsomt? Ja!

3. Vektoppgang.
Nå har ikke jeg noen bevis for at jeg har fått det enda. Men sånn som jeg trykker innpå med sjokolade og french fries (Blå pose, smelter på tunga), så kan jeg helt seriøst fortelle at jeg kjenner at fettet legger seg på lårene mine. Det er helt sant!
Jeg kjenner at rumpa siger og dobbelthaka eser. Og det er helt sant, jeg KJENNER det!
Men sånn går det når man bare ligger her på 11. dagen.. noe må man jo kjenne på..
Jeg har advart Benny om at vi nok må sove i hver vår seng når jeg kommer hjem... tviler på at det er plass til oss begge i vår seng på 1,60 bred..

4. Økt hårvekst, vannhode, økt vannansamlinger i kroppen, magesår og ja gudene vet hva jeg har i vente...Nå skal det sies at jeg ikke har fått disse symptomene under punkt 4 enda, men jeg venter spent... litt spenning i hverdagen må man jo ha.
For å si det sånn.. pinsetten ligger klar når barten kommer!

SYKEHUSKLÆR
Sånn ellers så må jeg også få prate ut litt om en av mine store kampsaker her på sykehuset.
Nå er jeg ei jente som normalt hater å gå i samme tøy hver dag. Ja til variasjon i hverdagen liksom.
Til Bennys store fortvilelse så ønsker jeg også at ungene har nytt tøy hver dag, selv om det er en usynlig flekk på dem. Og det må selvsagt matche! Viktig viktig!

Her på sykehuset skal de ha terningkast 6 for rent tøy hver dag. De er gode å vaske klær her, og hver kveld får jeg en stor haug rent tøy lagt pent på krakken på badet, bestående av:

- håndklær
- vaskekluter
- t-skjorte
- nattskjorte
- joggebukse
- bestemorstruse
- nettingtruse

Så når jeg våkner om morgenen er liksom dagens høydepunkt: Hva skal jeg ha på meg i dag?

Jeg har nemlig litt valgmuligheter, selv om det kansje ikke høres sånn ut.
Det er nemlig slik at nettingtrusene er ganske sexy, hvis man VIL at de skal være det.
Det er rart hva man kan ta til takke med om man bare må... og de med rød kant er faktisk litt finere enn de med brun kant.
Hvis man ikke ønsker å være så sexy, men heller er i det litt bedagelige hjørnet, så kan man velge bestemorstrusene. De er faktisk helt utrolig deilige å ha på! Helt sant! Jeg får tildelt den minste størrelsen de har (de vet ikke enda at sjokoladen legger seg på lårene mine), og den er faktisk allikevel så romslig at jeg kan dra den over puppene mine!
Jeg har vist det til mamma, Benny og svigermor, så jeg har vitner!
Den minste trusa de har kan dras over puppene!!! Er det mulig liksom? Det er liksom ikke måte på hvor god selvtillit de har i forhold til sykehusmaten, men de tror jo helt klart at den er så godt at man trenger god plass til magen... ekstra god plass!

Når det gjelder de hvite t-skjortene, så skal jeg være litt grei... de har variasjonsmuligheter der også... man kan velge mellom grønn, rød og blå overlock-kant i halsen. De indikerer størrelsen.. dvs man kan jo faktisk kle seg etter formen... Mye sjokolade kvelden før = Blå kant på t-skjorta.

Jeg er ennå i benektelsesfasen, så jeg holder meg til den grønne kanten... den fremhever puppene siden den er minst, og det er jo lov å føle seg litt feminin her man ligger. Selv om man har truse til opp under BHen.

De fine blå joggebuksene er faktisk sinnsyk behagelige på!!! Men de er jo blå hver eneste dag da... jeg har bedt om rosa, lilla og med prikker på.. men de klarer ikke skaffe meg det.
Det eneste de klarte å skaffe en dag var en sagge (sægge) variant. Jeg fikk den største de hadde.. og den ramla jo ned hver gang jeg skulle på do.. så jeg fikk jo litt spenning i hverdagen i det minste. De er snille sånn!

Nå er det jo sikkert mange som lurer på hvorfor man ikke bare kan ha på seg sine egne klær. Og det kan man jo. Men jeg er jo snill også. Nå slipper min mann å frakte rene og skitne klær frem og tilbake, dessuten så blir det jo ekstra stas når jeg kommer hjem og alle klærne mine faktisk er som nye!
Det eneste jeg faktisk trenger nytt når jeg kommer hjem er skjerf i mange farger. Halsen og brystet mitt ser jo ut som ett fargekart av blåmerker, blodutredelser og etterhvert sår etter de fine slangene jeg har der nå.
Men noe skal man jo glede seg til. Shopping blir fint! I rullestol... brum brum...

Kroppslige aktiviteter
Ja, skal vi se... nå er det igrunnen ikke så mye å snakke om her, men litt kan man vel få frem.
For å svare på det første spørsmålet jeg jo har fått noen ganger de siste dagene: "Begynner du ikke å bli litt desperat?"
*kremt* Man skal jo ikke utlevere seg så veldig på nett har de prøvd å lære meg.. men jeg er en ærlig sjel... og da svarer jeg ærlig: JO!

Men for å si det sånn, så har jeg lov til å være det også.

Onsdag 30. Juli ble vi lagt inn på sykehus med Alea. Jeg lå inne i 5 døgn med henne.
Da vi kom hjem fikk jeg 4 netter og 3 hele dager hjemme før jeg havnet inn igjen. Det vi ikke visste var at jeg var alvorlig syk de 4 nettene, så det var vel en grunn til at jeg var så sliten som jeg var.
I dag teller vi 19. August... skalvise... *teller* det er LENGE siden!!!!

Sånn ellers består aktivitetene mine i år gå frem og tilbake på badet, som teller 2 meter fra sengen, jeg dusjer annenhver dag (i dag var min første gang helt alene.. juhuuu!), jeg har vært to ganger på trilletur i rullestolen, a 20 minutter.
Jeg har vært en tur på terassen på søndag. Det var magisk!

I dag har jeg planer om å be en sykepleier tralte ved siden av meg i gangen, slik at jeg kan se hvor langt jeg klarer å gå.
Jeg har ett stort ønske om å få til å gå ned til dagligstua helt selv og hente meg en kopp kakao. Men det er vel muligens 20 meter en vei.. og det er spørs om sjokofantene uten muskler (les: beina) takler den belastningen....

Nei, nok klaging!

Prøvene i dag var fantastiske!!!!!!!

Blodplateverdi: 260
Blodprosent: 11,1

LYKKELIG!!!

Kroppen min kan helt selv!

2008-08-17T19:14:00.004+01:00

Må bare få komme med en stor glad-nyhet!!

Dagens blodprøve resultater viste blant annet en blodprosent på 10,7 og en blodplateverdi på 222!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Leger og sykepleiere og ikke minst jeg og min familie jublet!!
I morgen tidlig klokken seks blir det tatt nye blodprøver, og klokken 10:00 skal jeg nd på dialyse avdelingen for å få dommen om kateteret kan fjernes og jeg kan erklæres frisk!

Formiddagen har vi feiret på terassen her med nystekte vafler og eggost fra mamma, og da de hadde gått kom personalet med nylaget smoothies til meg og en skriftlig jubel-hilsen fra dem!

Når det gjelder formen min, så er det ikke store forandinger.
Jeg følte meg overkjørt av en lastebil da det første besøket mitt (Benny, Nathaniel, Alea, mamma og Tor Jørgen) var dratt.
Jeg sov som en stein i 1 1/2 time før Cathrine, Sander, Pål og Tone kom klokken 15.

Det var deilig å kunne komme med så gode nyheter i dag!
Og det var fantastisk godt å se Cathrine igjen. Store jenta mi som skal begynne på ungdomsskolen i morgen. *rørt* Og her ligger jeg og får ikke være med på det i det hele tatt...Hun har lovet å ta med mobil og ringe meg når hun er på vei hjem. Jeg er så spendt!!
Tenker hun er nervøs! Skal til bestevenninna og sminke seg og fikse hår i morgen tidlig, og de har vært på shopping og handlet like klær til første skoledag. Skal det være så skal det være.. :-)

I dag har vært en berg og dal bane av følelser:

- Jeg ble så lettet og glad da jeg fikk blodprøve resultatene.

- Jeg ble kjempeskuffet da jeg oppdaget at kroppen var like utsltt og dårlig på tross av gode prøver. Hvorfor kunne jeg ikke også FØLE meg like frisk?

- Jeg sovnet klokken 13 og våknet i krampegråt og klarte ikke stoppe. Føler jeg ennå er i sjokk over at jeg for 9 dager siden var i livsfare og faktisk var døden nær.

- Jeg er utrolig rastløs og vil bare hjem.

- Jeg savner Benny og ungene mine noe helt utrolig masse. Det river i hjertet å være borte fra dem så mye. Det er nesten litt for mye for en mamma å takle. Jeg hører til hos dem!
Jeg vil lese natta eventyr, jeg vil synge natta sang, jeg vil hjelpe Cathrine å forberede første skoledag på ny skole, en ny milepæl i livet hennes, jeg vil ligge i armkroken til Benny og bare få føle meg elsket.

- Jeg tør ikke helt stole på at det er i ferd med å være over. Teeeenk om jeg får tilbakefall.... det blir mye grubling.
Er kroppen så lydig som jeg håper, eller kommer jeg til å bli knust i morgen.. jeg tror ikke det. Jeg krysser fingre.

Takk til alle som legger inn hilsener til meg og min familie her og på forumene. Jeg får ikke svart dere alle, men jeg tar alt til meg og er enormt takknemlig.
Det er MANGE energier i min retning, og jeg er overbevist om at dere har hjulpet meg og kroppen min til å takle sykdommen.

TUSEN TAKK!

En liten pust i bakken

2008-08-16T17:40:00.003+01:00

I dag bestemte pappa seg for å ta med lillebror ut mens lillesøster skulle ha en formiddagslur. Bestevenninnen Linn var ikke hjemme, så lillebror var litt lei seg. Så da ble det bestemt at vi skulle gå på bakeren og kjøpe en "solbolle" til lillebror.

Han hadde veldig lyst til å spise maten hos bakeren fordi han synes det ser så koselig ut.

Siden pappa og lillebror har kranglet en del nå som mamma ikke er hjemme bestemte pappa at det fortjente lillebror. Mamma har faktisk bare vært hjemme 3 dager de siste 3 ukene. *sukk*

Det var en stolt gutt som bestilte solbolle hos bakeren og fant et flott bord til han og pappa. Ikke la deg lure av Tab-Extraen i glasset hans, det ble fort byttet ut med vann. Det er bare lillesøster her i huset som liker brus.

Dette var tiltrengt kos og avslappende for både lillebror og pappa.

Så lillebror ryddet like godt alle stolene inntil bordene når han var ferdig med å spise. Han takket pent for maten til hun bak disken før vi gikk.

Dette var mana for sjelen og vi har nesten ikke kranglet etterpå.

Benny

På to hjul i svingen!

2008-08-16T07:05:00.003+01:00

I dag er det lørdag, en dag uten behandling! Magisk, om enn litt skummelt og ikke minst kjedelig å ikke ha noen planer... hvor rart nå enn det høres ut.. hehe..

I går hadde jeg min forhåpentligvis siste behandling, så denne helgen blir litt avgjørende i forhold til om blodet mitt er lydig og oppfører seg slik det skal.
Jeg er mildt sagt MEGET spendt.. og det vises i antall timer søvn... blir ikke mye av det nei... godt jeg har masse filmer sier jeg bare. For ikke å snakke om blader og bøker og PC.

Jeg lå og så film til kvart på to i natt, og våknet med ett brak halv syv i dag. Drømte at jeg ble beordret opp på en vekt hvor jeg hadde lagt på meg 10 kilo med beskjeden om at det ville gå like fort oppover i ukene som kommer, og at det var prisen å betale for å bli frisk.... ehh.... sære drømmer?
Tror ikke jeg er helt bestevenner med steroidene jeg får og de mulige bivirkningene de skal ha.. som jeg heldigvis ikke har kjent noen antydninger til enda. hehe..

Angående drømmer så har jeg mye mareritt og veldig livaktige drømmer. Jeg husker mange drømmer fra hver natt, og det er jeg ikke vant til.
Når jeg ligger i halvsøvne hører jeg utrolig klare stemmer, og flere ganger må jeg åpne øynene og se om det står noen der og prater med meg. Veldig fasinerende hvor vàr man blir på sansene når man ligger dag ut og dag inn i en seng.

I går var jeg ute på vift her på sykehuset!
Det var moro det, og sårt tiltrengt!

Hver dag har jeg drømt om å finne krefter til å sitte stille i en rullestol, slik at Benny og jeg kan ta oss en romantisk trilletur i de nydelige gangene her.. hehe..

I går var jeg klar, og vi fikk låne en stol med fotbrett, siden jeg ikke har krefter til å holde beina oppe av seg selv over lang tid. Slappfisk.. hehe..

Vi fikk streng beskjed om null råkjøring før vi suste av gårde.
Først en liten svipp ut på terassen her på avdelingen.. LUFT!!! Frisk luft!!! Det var magisk!
Så tok vi en rundtur i gangene her på avdelingen, så jeg fikk se hvor jeg har bodd en uke.. Den ene sykepleieren ble så glad for å se meg ute av sengen at hun måtte stjele til seg en klem.. det blir man rørt av..

Vi tok heisen ned i første etage og kjørte rundt i gangene, bort til kiosken og leste forsiden på avisene, fikk tak i en kryssordblyant og fikk snokt litt i bladhyllene.
Jeg trengte ikke noe annet enn å se folk, og de var det ikke så mange av så sent på kvelden.. men jeg kjente bare ett brus av lykke over å få komme meg rundt litt, og det var deilig!

Vi var tilbake på rommet etter ca 20 minutter, og da var jeg totalt utslitt.
Beina verket, hodet dunket og nakken var helt av. Snakk om å bli sliten av INGENTING!

Jeg håper jeg orker en liten slik tur hver dag, for selv om jeg ble fysisk utslitt, så gjorde det underverker psykisk.

Det var deilig å ha besøk av Benny alene. Vi fikk litt kvalitetstid sammen som er sårt tiltrengt.
Han hadde med hjemmelaget salat fra snille svigermor som bor hos oss disse dagene. Det var DEILIG med noe annet enn sykehus mat!

I dag håper jeg på litt besøk også. Selv om man ikke orker de lange besøkene, så er det utrolig godt å se folk man er glad i!

Og når jeg nå har to dager uten 4 timers behandlinger, så er det fare for at tiden går tregt...

Grip dagen! Den er DIN! :-)

Tusen takk

2008-08-13T22:13:00.011+01:00

... til mamma
Uten deg her hadde ikke gått rundt for meg. Alle har tilbud seg å hjelpe til, men det at du har overnattet her har gjort livet så mye lettere. Jeg får slappet litt av, du klarer å mate datra vår uten problem. Du hjelper meg å komme meg tidlig opp og får oss ut av huset effektivt. Jeg vet at jeg ikke er så flink til å si det, men tusen takk skal du ha!

... til svigermor
Du har vært til ubeskrivelig hjelp til din datter hver dag, du har gitt henne den støtte, omsorg og kjærlighet som hun trenger i en vanskelig tid. Du er der hver gang vi trenger deg!

... til svigerfar
Du har tatt turen til Stavanger flere ganger og støttet din datter når hun har trengt det så mest i disse dager.

... til stesvigerfar
For at du i disse dager har visst at du føler like sterkt for min kone som om hun var din egen datter. Det har varmet hennes hjerte mer enn noe annet.

... til stesvigermor
For at all omsorg du viser med meldinger og tanker til min kone. Og for at du tok turen til Stavanger på besøk og i tillegg hadde energi til å vaske hos oss. Det satte jeg uendelig stor pris på.

... til svigereks sin kone
Det at kona til en eks kan vise slik kjærlighet til en tidligere eks av mannen sin viser i allefall at jeg har rett. Min kone består av ren godhet og jeg er knapt verdig å være i samme rom som en slik lysende engel. Tusen takk til deg og mannen din og deres fantastiske sønn, for at dere har blitt en del av vår store familie.

... til vår kjære nabo Heidi
For den omsorg du har vist min kone, og ikke minst den måten du har tatt deg av Cathrine, jenta vår, oppi det hele. Du har stillt opp uten spørsmål, og du har gitt henne en ekte trygghet midt oppi vårt mareritt.

... til resten av familien og nære venner
For at dere har stått frem og tilbudt deres hjelp i en vanskelig tid. Vi setter utrolig pris på det. Det er nesten så jeg skulle ønske jeg kunne benyttet meg av den.
For all oppmerksomhet, blomster og gaver, min kjære kone er rørt til tårer.
For alt besøk min kone har fått, som hun virkelig har trengt og satt uendelig pris på.
Vi glemmer ikke dere som har tilbudt å komme på besøk, men som vi desverre har måttet takke nei til pga legens ordre om nødvendig hvile. Min kone er utrolig takknemlig for at så mange ønsker å vise sin omsorg og syns det er sårt å takke nei til dere.

... til alle andre, nettvenner og andre mer ukjente
Det er så fantastisk at det finnes så mange gode sjeler der ute som bryr seg om en nesten for dem ukjent person. Tusen takk for all omsorg dere har vist, tusen takk for alle sms'er med oppmuntringer, tusen takk for alle gaver og mange flere takk for at dere er slik alle sammen! Man skjønner nesten ikke at det kan være krig med så mye kjærlighet i verden.

... til alle blodgiver
For at dere tar turen til blodbanken og gir deres verdifulle blod. Dere redder mange liv. Dere skal vite at vi i Stavanger skulle gjerne takket alle sammen en og en. Så stor respekt har vi for dere!

... til min nye arbeidsgiver
For at dere/min avdelingsleder viser slik forståelse og velvilje i en vanskelig tid.

... til min kone
at jeg får lov til å elske deg og være mannen din, selv om det er hardt å stå på sidelinjen og ikke kan gi deg noe annet enn støttende ord.

Benny

Nattlige tanker fra sykesengen

2008-08-12T03:29:00.003+01:00

Klokken er 0430, natt til tirsdag.. hvis jeg ikke blander helt i dagene nå.
Man blir litt rar av å ligge på stedet hvil i mange dager, og da går det litt i surr.

Jeg har fåt meg en Vival nå til å slape av på, så mulig dette innlegget ikke blir så langt.

Jeg har sittet og lest alle kommentarene på bloggene mine nå, samt på facebook, og jeg er mildt sagt rørt langt inn i hjertet av all den omtanken dere viser meg.
Jeg har jo også fått en mengde telefoner, SMS og besøk. For ikke å snakke om blomster og hilsener via via.

Det går rykter om at det er lange tråder på sykroken og foreldreportalen også, men så langt har jeg ikke kommet enda. Jeg gleder meg til å lese disse i morgen.

Jeg er så utrolig rørt og glad og overveldet.. jeg har rett og slett ikke ord. Tårene triller her når jeg tenker på at det finnes så mange mennesker som bryr seg der ute, og til og med mennesker jeg ikke kjenner.

TUSEN TAKK!!!

Jeg er overbevist om at positiv energi gir positive resultater.
Dermed prøver jeg å være positiv så ofte jeg kan her jeg ligger. Noe jeg må innrømme virkelig ikke har vært like lett hele tiden.

Er det lov å si at man er redd? Selv om man vet at det skal gå bra?

I natt har jeg sovet minutter i slengen, våkner av den samme drømmen hele tiden.
Jeg drømmer at jeg er innlagt på sykehus med en alvorlig blodsykdom, jeg har slanger ut av halsen, er peleietrengende, har smerter, er svimmel og har angst og har ikke hatt normal omgang med familien min på altfor mange dager.. jeg våkner og er såå lettet over at det bare var en vond drøm....

Hei! det er jo fremdeles virkeligheten... *sukk* Er det det man kan kalle ett levende mareritt?

I natt er jeg nok ikke så positiv, og det skyldes nok mest at jeg savner familien min så inderlig.
Jeg syns dette er urettferdig!

Jeg savner å kunne sprette opp og trøste Alea når hun er lei seg, knuge henne inntil meg og bære henne rundt mens jeg synger "Bæ, bæ, lille lam".
Jeg savner å kunne kosemose Nathaniel om morgenen når han akkurat har våknet og er i mamma-humør.
Jeg savner å knuge Cathrine inntil meg og fortelle henne hvor glad jeg er i henne, selv om hun er lei av å høre det.. :-)
Jeg savner Benny inntil meg om natten. Gode trygge armer rundt meg som kan fortelle meg at dtte går bra.

Jeg savner hverdagen!

Nå skal jeg slukke lys og prøve å sove litt igjen.
Tabletten begynner å virke, og det er bare noen timer til atter nye blodprøver, medisiner, beroligende midler, nedtrilling til marerittbehandling ala dialyse og ja... veien til å bli frisk! Det skla man jo ikke glemme!

Jeg har det tross alt bra her på sykehuset.
Jeg har kommet på den beste avdelingen med bare engler i hvite klær.
De diller og daller med meg og passer virkelig godt på meg. så klage skal jeg virkelig ikke gjøre.

Jeg har:
* enerom
* eget bad med dusj (som jeg ikke får dusje alene i. hehe.. Festlig med egen rygg skrubber!)
* TV
* Kjøleskap
* Elektrisk seng med tempurmadrass (her skal man ikke få blåmerker av å ligge i sengen må vite. Prinsessen på erten blir jeg kaldt.)
* Mulighet til å låne DVD spiller og filmer (så langt har jeg ikke kommet, men det kommer når jeg orker se på TV igjen)
* Nett tilgang slik at jeg når jeg orker kan skrive lange positive og kanskje ikke fullt så positive innlegg i natten.. hehe..
* Tjenersnor (sånn skulle man hatt hjemme også!!!), bekken, rullestol, sugerør, sexy sykehus klær, sykehus tannbørste som er så myk at man ikke skal få blødninger i munnen og ja...alt som hører til en spennende sykehus hverdag når man ikke kan klare seg selv.. ;-)

Jeg har fått ett godt innblikk i hvordan det er å bli gammel og komme på pleiehjem.. jeg gleder meg ikke!

En liten bønn til dere gode, nydelige mennesker som tenker på meg og sender meg gode tanker, lov meg følgende:

Lev livet, lev i nuet, tenk over hva som faktisk betyr noe for deg i hverdagen.
Velg dine kamper med omhu, du har aldri noen garanti for morgendagen!
Ta vare på de menneskene du har rundt deg og NYT DEM!

Stor klem fra Anita, som er ett skritt videre mot en frisk hverdag.

Diagnose: Hemolytisk Anemi - Idiopatisk Trombotisk Trombocytopenisk Purpuraidiopatisk

2008-08-10T20:50:00.005+01:00

I går ble første runde med dialyse gjennomført. 2.4 liter plasma ble byttet ut med frisk plasma. Etter dialysen hadde Anita en blodplateverdi på 22 tusen. Pga en del blodtap i forbindelse med innsettelse av kateteret ble hun tilført 2 poser med blodplater. I tillegg ble hun tilført flere poser med plasma for å vanne ut antistoffene.

Dessverre nekta Anita å bruke bekken etter dialysen og gikk på toalettet ved hjelp av et par sykepleiere. Hun kom til å se seg selv i speilet og besvimte av synet som møtte henne. Hun sluttet å puste, men heldigvis så startet hun å puste igjen når de fikk henne til sengs igjen.

I dag fikk hun byttet ut 3 liter plasma under dialysen. Etter dialysen hadde hun en blodplateverdi på 80 tusen. Godt over kritisk nivå. De er litt usikker på om det er dialysen som har hatt effekt eller om det er pga at hun har fått 2 poser med blodplater.

I dag var blodprosenten nede på 6 tallet (9.6 på fredag mot normalen hennes som ligger rundt 12.5), så hun fikk 2 poser med frisk blod for å ha noe å gå på.

Ting ser ut til å gå rett vei og vi er i mye bedre humør i dag og tror virkelig at dette skal gå bra.

Tusen takk for all omtanke.
Benny

08.08.08

2008-08-09T11:03:00.003+01:00

Hva skal jeg si, en magisk dato som påvirker folk.

Jeg er litt delt i mine syn på denne dagen.

Negative ting:

Min kone ble innlagt med akutt hypoglykemisk anemi.
Min sønn ble stukket av en veps i nakken og siden det er folk i familien som er allergisk mot vepsestikk fryktet jeg det verste.
Jeg fikk ikke deltatt i min søsters bryllup

Positive ting:

Min søster giftet seg.
Min kone unngikk mest sannsynlig å få en hjerneskade.
Min kone berget mest sannsynlig livet ved å gå til legen denne dagen.

Konklusjonen må jo være at jeg er veldig positiv til denne dagen.... på en negativ måte. Det er så mange tanker som svirrer i hodet og tårene kommer og går hele tiden.

Benny
far, mann og følelsesladet.

Livstruende syk

2008-08-09T10:43:00.002+01:00

Fredag ble Anita lagt inn på sykehus med akutt Hypoglykemisk Anemi (Blodplate mangel) Hun hadde verdier på 14 tusen, et normalt menneske har verdier mellom 250 og 350 tusen. Hun har antistoffer i kroppen som angriper blodplatene.

Vi oppdaget de første symptomene på mandag, da hadde hun 15 små og store blåmerker på kroppen. Det så ut som om jeg har mishandlet henne. De fleste blåmerkene var på armene og beina og vi lurte på om det var senga på sykehuset som hadde forårsaket disse merkene.

Men i løpet av uka har hun bare fått flere og flere blåmerker og formen har blitt dårligere og dårligere. Hun fortalte meg ikke at på torsdag så måtte hun stoppe opp for å finne pusten etter å ha gått opp en etasje hos tannlegen. Hadde jeg visst det så hadde hun blitt kjørt rett til legevakta.

I dag har de begynt med dialyse for å bytte ut plasmaen hennes. Legene har gitt oss beskjed om at hun vil bli 100% frisk, men hadde hun ikke kommet inn til behandling så kunne hun fått hjerneskade eller det som verre er.

I går kveld begynte de å vanne ut plasmaen hennes for at antistoffene skulle bli fortynnet og ikke gjøre så masse skade. Anita har hatt masse hodepine og har fått ulike medikamenter for å lindre smertene. Hun har hatt en fæl natt med angst og hyperventilering. Dessverre fikk vi ikke komme opp i dag og besøke henne fordi de skulle sette kateter i halsgropen hennes. De må bruke en stor åre for å kunne renske blodet hennes fortest mulig.

Vi er livredd for at ting skal gå galt, men er ved godt mot og så lenge ikke legene sier noe annet så går dette godt.

Hun ønsker å få masse besøke da hun er blitt forespeilet at hun kan bli liggende der alt fra 1 til 5 uker. Det er bare å sende en melding først om hun er i form til å ta i mot besøk. Hun ligger på enerom på kreft/blodsykdomsavdelingen og det finnes ikke begrensninger på visittider og sånt, så det er bare å komme når det måtte passe.

Hjemme!!!!!

2008-08-04T22:39:00.001+01:00

Endelig er vi hjemme igjen!
5 dager på sykehus kan trigge den mest tålmodige sjel, det er det ingen tvil om.

Lillemor er så godt som frisk nå, men hun har jammen hatt sin dose også.

* Dobbeltsidig ørebetennelse
* Kraftig halsbetennelse med vonde mandler
* Urinveisinfeksjon
* Veldig høy feber i flere dager
* Spise og drikke stopp, slik at hun endte med intravanøs i noen døgn
* Og reaksjon på antibiotika, så de måtte observere i tilfelle allergi. Det var det heldigvis ikke. Bare masse uskyldig utslett som har fosvunent i dag.

Så, man kan si at vi er GLAD det er over og at det lille sjarmtrollet kunne få reise hjem.

Hun sto og trippet da hun fikk sko på, så klar så klar.. hehe...

I kveld er jeg i gang med å klippe og sy håper jeg.
Har masse ideer og en del ting på "To do" listen som også må gjøres.

Det er deilig å være igang igjen!!!

Deja Vu: Alea på sykehus igjen

2008-07-31T16:16:00.001+01:00

Tirsdag hadde vi barnevakt og dro sammen på kino for første gang på nesten 4 år. Vi hadde ikke vært sammen på kino siden vi så Hellboy i Sandnes kino når Anita var gravid med Nathaniel. Nathaniel likte ikke filmen noe særlig, alt for høy lyd for han, så han sparket hele filmen. Men nok om det, når vi kom hjem, så var Alea brennheit, vi trodde det bare var varmen. Men senere på natten, så var hun fortsatt varm; det visste seg at hun hadde en kroppstemperatur på 40 grader, noe hun aldri før har hatt. En paracept og 1 time senere, så var hun i bedre form. Men knappe 4 timer etter at hun fikk paracept hadde hun 40 grader i kroppstemperatur igjen. Vi var redd at hun hadde en infeksjon og dro til legen etter å ha gitt henne paracept, men CRP'en hennes var helt fin. Legen trodde det bare var en virusinfeksjon. Men pga hennes sykdomshistorikk fikk vi legen til å skrive innleggelsepapirer til oss i tilfelle vi ikke fikk i henne medisinen hennes.

Senere på dagen når vi kom hjem så var hun i relativ fin form, men var ikke spesielt interessert i å drikke eller spise noe. Men fikk i henne noe saft, vann og pittelitt melk. Noe senere fikk begynte hun plutselig å brekke seg og tørrspy. Dette var alt annet enn det vi håpte på og ønsket å dra på sykehus for å få hjelp. Heldigvis fikk vi i henne medisinen før vi dro på sykehuset. Men formen til Alea var alt annet enn god, så etter 2 leger, 2 sykesøstre, 1 blodprøve, 1 urinprøve og 3 timer på sykehuset bestemte vakthavende lege at de ønsket å ha jenta vår til observasjon over natta. Hennes feberhistorikk var jo at hun fikk fikk 40 grader hver 4 time.

Natten gikk og hun fikk en personlig rekord på 40.6 grader i kroppstemperatur midt på natten. Hun blir behandlet med paracept og ibux annen hver gang siden det er så kort mellomrom mellom hver gang hun skal ha febernedsettende.

I dag har Alea gjennomgått 2 blodprøver og enda en urinprøve. Hun har antydning til infeksjon på begge ører og det er spor av en bakteriell urinsveisinfeksjon så legene kom med en antibiotikatablett som de forventet at hun skulle svelge. Det virker ikke som alle leger tar spisevegring alvorlig og hun legen foreslo faktisk å ta tabletten med en skje grøt. Hun har spist 4 teskjer med grøt som vi har sneket medisinen sin i siden hun fikk feber, men det forstår tydeligvis ikke enkelte leger at kan være noe problem. Så da fikk vi valg om å gi henne antibiotika intravanøst, jeg spurte henne om hun ikke hadde mikstur som de kunne gi henne, for hvis ikke så må de være på sykehuset til hun er ferdig med kuren.

Nathaniel har sluttet med bleie!!!

2008-05-26T23:47:00.002+01:00

Lillebror har i disse dager sluttet med bleie!!!
Han er 3 1/2 år og blitt stor gutt *rørt*
Største premien i hans øyne er at han får gå med truse, og da med nye "Lynet McQueen" truser kjøpt for anledningen. STAS!

For å unngå uhell i en utrent selskapsblære, så trenger en liten gutt bukser som er lette å dra på og av.
Altså, unngå knapper, glidelåser og seler!

Frøken "Mor" i huset er ikke så glad i vanlige joggebukser, så da måtte hun til pers og starte prosjekt ny bukse garderobe til lillemann!
En liten STOR gutt skal da vises i mengden, og må da ha bukser som lar ham få lov til å være den lille showerten han jo faktisk er; morsomme bukser!

Lillemann er veldig stolt over tisseferdighetene sine, det tisses på potta, på doen som sitter fast i veggen (hans egne velvalgte ord for å forklare hvilken do han mente.. hehe.. ) og nå øves det iherdig for å få til å tisse ute i hekken. Noe han enda sliter en smule med å få til.
Det som er spennende med å komme på nye steder, er å tisse på nye doer. Så hos naboene har han da innviet begge doene, en i hver etage! Viktig!

Han er nå etter en intensiv bleiekutt helg, både nattetørr og dagtørr, alt på en gang. Fantastisk!
Første bleiefrie dag i barnehagen i dag, var en fantastisk overraskelse.
Han ble sendt avgårde med 3 skift, og kom hjem med samme bukse og truse som han dro avgårde i! Ingen uhell!!!

Som premie for å ha klart seg gjennom første barnehagedag, fikk han seg en ny Thomas bukse da han kom hjem.
En smule entusiastisk kan man si! hehe....
Den første Thomas buksa jeg sydde til ham er blitt akkurat passe lang og ikke fullt så fin på lenger.
Nå har han fått seg en i størrelse 110-122 og den er superduper og kommer til å passe i ett par år fremover! Genialt!

Stor og sterk! Helt sant!

Bildeskred av de minste trollungene

2008-05-20T23:06:00.001+01:00

Alea liker veldig godt gyngehesten Cathrine hadde da hun var liten. Så godt at hun gjerne deler opplevelsen med "Sprell"

Alea forsvant inn på kontoret her en dag. Etter noen minutter hørte jeg en mistenkelig lyd.. joda, da satt hun på motorsykkelen og kjørte frem og tilbake, frem og tilbake.. hehe... sååå søt og aldeles ikke redd.
Nå står den i stua og blir flittig brukt. :-)

Lillesnuppa er 1 år!!!!

2007-12-05T10:50:00.001+01:00

Alea lille vennen vår.... tenk at du allerede har vært hos oss i 1 år! Tida har gått så utrolig fort... den gjør det når man er omgitt av sånne fantastiske små vesen som du er.

Du er sola i livet vårt! Du trosser motgang, smerte og plager... du smiler og ler helt til du bare ikke kan mer. Ingenting stopper den lille kroppen og den fine sjelen din.. engelen vår!
Alt det du har vært gjennom i løpet av ditt aller første år. Det er mye mer enn andre går gjennom i løpet av ett helt liv! Men det fantastiske er at det er ingen som kan se det på deg.

Ingen tror at du er syk, for du smiler jo bare, du er aktiv, du tøyser og sjarmerer. Det er en sann glede å være i samme rom som deg!

Vi har bodd i nesten 7 uker på sykehuset denne høsten, du har vært kjempesyk, og du har fått mye plager i etterkant. Sykehuset var for deg spennende, du lærte i løpet av din første uke der at fremmede mennesker bare var snille og greie. Fremmedfrykten din forsvant på rekordtid.
Sykepleierene og legene der oppe falt totalt for deg lille solstråle. De kom inn på rommet for å låne deg, de kom på besøk fra den andre barneavdelingen for å hilse på deg.. ja i det hele tatt så ble du en liten maskott.
Det var til og med en sykepleier som ble igjen etter arbeidstid for å få lov til å passe deg litt og sonde deg, mens mamma fikk spise middag. Sånn en effekt har du på andre mennesker lille gull.
Enkelte leger ville sende deg hjem, siden du var i så fin form.. ja.. det er deg i ett nøtteskall... du er sta som dagen er lang... vil du ikke være syk, nei da står vi på til vi bare sovner av ren og skjær utmattelse;-)

Du kan så mye nå lillemor.. fra å bare ligge i senga og ikke engang orke å smile, så er du en virvelvind i dag.
Du kan:

* Krype

* Sette deg opp selv
* Reise deg opp etter bord og stoler

* Gå rundt bordet
* Gå fra bord til sofa
* Reise deg opp etter stoler og leker og skyve det forran deg rundt i rommet
* Du kan si: Mamma, Pappa, Dadda, Hadet, Neinei, Mer

Du ELSKER å bade... du er helt vill når du hører vannet renne fra vasken, dusjen eller badekaret på badet.
Du stritter i mot om vi bare skal vaske deg, for nei, du skal ha føttene oppi vasken og lekemed vannet.. så gjett hvem som sitter i vasken 2-3 ganger til dagen og bade-vasker seg. Vannet renner nedi øynene og gliset er større enn størst! hehe..
Bade i badebaljen skulle du gjøre max en gang i uken hadde vi bestemt oss for. Men du klarer å snike til deg ett bad nesten hver dag... men det er jo også en annen årsak til det... hehe..

Du GRISER lille engel! MAT er gått fra å være noe som du helst ikke vedkjenner deg, til å være det kjekkeste i hele verden!
Nå går du på en veldig streng diett, null egg, soya, melk eller gluten.. så utvalget er begrenset. Ikke svelger du noe særlig med klumper heller... MEN, å kose seg med maten på dine premisser og med den maten du kan få... det klarer du virkelig!!!
Etter hvert eneste måltid har du mat over alt, hele ansiktet, hendene, armene, i håret, i nakken, på klærne, på stolen og på gulvet.
Det går noen skift med klær, og det går noen vaskekluter i løpet av dagen....for å si det sånn... ;-) Men det er verdt det!!!

Av leker så elsker du å danse. Musikk er en fryd å høre på og gliset kommer så fort vi begynner å synge, eller setter på musikk på radioen.
Du elsker å leke med storebror sine leker, til hans fotvilelse...

Å herje med Baltus er også en favoritt. Den katten tåler virkelig alt. Du legger deg oppe ham, drar av værhår, koser med en litt hard hånd.. men han bare maler og gnir seg inntil deg...

Du elsker når leken blir litt vill og gal. Du elsker å ha søsken å herje med, og ikke minst se på når de leker.

TV er jo en ting du egentlig skal være for liten til å gidde å se på.. men du er utrolig glad i fargene og lydene som kommer fra skjerrmen på veggen.
Vi må rett og slett skru av TVen om dagen så du ikke skal sitte og glo på den istedenfor å leke...

Vi er veldig veldig glad for at du vil være vår datter! Vi elsker deg utrolig masse lille prinsesse Alea!

Du er en sol, en skatt ett unikt lite menneske.. du er klok, blid, morsom, sosial og elsker kos.

Alea er ferdig pyntet i en kjole vi ved en feiltakelse kjøpte en smule for liten... str 62 er kanskje ikke helt beregnet for en jente på 1 år.. hehe...

Pappa pyntet marsipankake. Den ble kjempefin!!!!

Vi hadde mange gjester, ergo mange gaver.
Gjestelisten:
- Farmor og Farfar kom hele veien fra Halden og ble hos oss hele helgen. Det var veldig stas!!!
- Tante Christine, Onkel Lasse og Marcus
- Mormor og Beste
- Morfar og bestemor
- Tante Karina og Nicholas
- Pål, Tone og Sander
- Camilla og Øistein

3 stolte søsken!!!

Gjett hvem som hadde VELDIG lyst til å smake kake...

Pål, Tone og Sander hadde vært så snille og tatt med seg sjokolade kake og pepperkaker som Alea også kunne spise... gjett om hun koste seg masse!!!!

Åpne pakke tid!! Det var veldig stas! Så masse fine klær og leker!!!

Mamma og pappa er skrekkelig stolt av prinsessen sin!!

Mormor har strikka bamse og helt strikkesett i ull... VELDIG deilig!

Selve bursdagen var på tirsdagen, og gjett om lillemor forsto at dette også var hennes dag!! Hun var i perlehumør fra tidlig morgen til sene kvelden!

Vi måtte en tur på helsestasjonen på bursdagen for å få dagens lotto-tall:

Vekt: 8600 gr
Lengde: 73 cm

Restekake-kalas er i vente. Naboene ventes til bursdagsfeiring!

Og slik endte dagen... i badekaret selvfølgelig! hihi....

Snuppeluppa vår med godsmilet sitt!

Hverdag i heimen

2007-12-04T16:06:00.001+01:00

Nathaniel måtte være hjemme fra barnehagen i 2 uker etter operasjonen, pga store smerter og infeksjonsfare.
Da går dagan ja... :-)

To gode kompiser!

Badetid for to små badenymfer!
Alea fikk prøve potte for første gang, siden hun nettopp hadde bæsja på gulvet... ja, hvorfor ikke liksom....
De koser seg masse i badekaret!

Alea får testet pappas PC.... er hun født PC-frik eller? Litt ivrig kanskje! haha

Første gang med klemme i håret. Sååå søt!!!

Første dag i barnehagen endte sånn.... totalt utslitt!!! hehe..

Besøk av morfar og bestemor

2007-12-04T15:15:00.001+01:00

Bestemor skulle komme og være hos oss noen dager.
Vi trengte litt hjelp i huset med en liten gutt med STORE smerter.
De hadde med seg ett lass med ved også, så vi får en god og varm vinter.

Snille gode dem!
Vi hadde pinnekjøtt klar når de kom, så det ble en koselig søndagsmiddag sent på kvelden. :-)

Nathaniels sykehusopphold

2007-12-04T15:03:00.001+01:00

Nathaniel har slitt med mandlene sine hele livet. Legens beskrivelse av dem da han tittet nedi halsen var: "Ja, de der er jo store som joikakaker".
Torsdag 8. november skulle han legges inn klokken 0800.
Han var veldig spent, en stor smule nervøs, men trillekofferten reddet alt.

Det var skrekkelig stas å få trille denne gjennom heis og sykehusganger.

Aalt gikk strålene helt til pyjamasen skulle på... da rammet alvoret ham ett øyeblikk og det var litt skummelt.

I ventetiden måtte vi fylle minuttene med litt kos og moro.. få fokuset over på andre ting. Da var det kjekt at Sengen til lillemann sto like ved TVen.. og ekstra gøy at de har sikkert hundrevis av filmer å velge mellom.

Før vi skulle ned på operasjonssalen for å sette veneflon, skulle han heldigvis få dormicum. Det var nødvendig, for lillegutt var livredd alt som het leger og undersøkelser.
Her har medisinen begynt å virke, og han er temmelig neddopet.

Da operasjonen var over, ringte de på mamma som satt oppe på rommet og ventet.
Pappa ventet på jobben, storesøster ventet på skolen, og lillesøster ventet hos mormor og beste.
Mamma møtte ett heller trist syn på oppvåkningen. Det er ikke noe moro å se sitt barn i en slik hjelpesløs forfatning. Selv om det er til det beste.
Operasjonen hadde vært littt mer komplisert enn normalt. Den ene mandelen var grodd fast, så han hadde mistet en del blod.

Etter ett par timer fikk vi besøk av både pappa, samt Tone og Sander som hadde hatt ett formiddagsærend på sykehuset.
Det var veldig kjekt med besøk!! OG ikke minst pakker :-)
Vi hadde også besøk av storesøster Cathrine også Pål. Men vi har ikke klart å få bilde av dette, da Nathaniel sov hele dette besøket.

Det var viktig at den lille mannen fikk nok væske, så intravanøst var en nødvendighet, samt drikke av vann og saft.
Han var utrolig sliten og sov i mange mange timer hele dagen.

Utpå kvelden, sånn langt over normal leggetid.. jo, da kviknet han til og viste interesse for å leke masse, se 3 filmer og ikke minst så ville han prøve å spise!! Det var SÅ godt å se ett snev av den gamle gode gutten vår igjen.

Etter en sen kveld og natt, ble det fredag og utskrivelsesdag.
Natten hadde vært litt smertefull, så han fikk gode medisiner.
Fredag formiddag kom mormor, beste og Alea på besøk.
De hadde også med pakke, veldig veldig stas!
Alea hadde dratt opp proppen på sonden sin, så hun var gjennomvåt da vi tok henne opp av vogna. Mormor hadde glemt å pakke skifteklær, så vi måtte låne tørketrommelen på sykehuset, samt sykehusklær som hun kunne bære i mellomtiden... hehe..
Ikke ofte man har to små søsken hvor begge bærer sykehuspyjamaser da...
Merk dere, at de har samme størrelse i klærne.. for sykehuset operer med S, M og L i barneklær.... himla teit da... haha..

Look what I can do!

2007-12-04T14:36:00.001+01:00

Alea er en kløpper på positurer....
Denne er velkjent blant de som kjenner henne... og faren har sine teorier om hva dattera var i sitt forrige liv... *ler*

Krype har hun også lært seg, omsider. OG nå går det fortere og fortere for hver dag som går.

Spisetrening er viktig, hvis vi skal klare å kvitte oss med sonden en dag.
Klementiner og banan er digg å tygge på... svelge dem.. nei.. det kan noen andre gjøre.. hehe..

Aleas nyreundersøkelse i narkose

2007-12-04T14:28:00.001+01:00

Alea ble lagt inn på sykehus 24. oktober for undersøkelse av nyrene sine.
Vi skulle få veneflonen satt på kvelden før, slik at hun bare kunne sondes om natta og slippe å være sulten om morgenen... da hun måtte faste noen timer.

Vi bodde på ett enerom, heldigvis. Nederst i gangen. Var deilig å få litt fred og ro uten masse trafikk utenfor døren.

Jeg hadde grudd meg aller mest til selve narkosen.
Man har jo hørt hørt mange historier om hvor fælt det er å se barnet sitt sovne inn i narkosen. Man hører også om unntakene hvor faktisk narkose har vist seg å være farlig... så ja.. jeg var veldig nervøs.
Det jeg ikke var nervøs for var veneflonen... og det burde jeg jammen meg ha forberedt meg bedre på.
Makan til forferdelig opplevelse.. og du kan banne på at det aldri kommer til å foregå på samme måte en gang til. Det skal jeg sørge for.

Først og fremst vet jo alle at små barn legger seg for natta i 19-20 tiden.
vi gikk hele dagen og ventet på at de skulle legge inn veneflonen, men ingen kom.
Klokka nærmet seg nattatid for Alea-mor, hun var kjempetrøtt.. men jeg kunne jo ikke legge henne heller....
Sur og gretten var hun da klokka nærmet seg 21:00... og der kom de for å hente henne.
En anestesilege skulle sette veneflonen i hånda hennes, og det roet meg ned. Han er jo vant til dette. allikevel så gav jeg beskjed om at hun er vanskelig å stikke, så vær sikker før dere stikker. Hun fikk nemlig ikke trylleplaster, siden det gjør årene enda mindre..

De ble borte lenge og vel, veeeldig lenge faktisk... mulig jeg tar feil, men ca 45 minutter.. da de endelig kom tilbake tripper mamman av nervøsitet... og jenta mi kom inn på sykepleierens arm, rødkantet rundt øynene.. UTEN veneflon... Hun hulket og var kjemperedd...
På hendene hadde hun plaster med bedøvelseskrem.. de skulle hente henne igjen om litt sa de... Hjertet mitt blødde for lillemor.

Etter en stund kom de igjen... og også denne gangen ble de borte i all evighet. Etter en lang stund kom de tilbake med en hulkende liten jente... enda reddere.. fremdeles UTEN veneflon...

Nå skulle de gi henne dormicum i sonden, for å gjøre henne likegyldig... HVORFOR FIKK HUN IKKE DET FRA STARTEN AV???
Dormicum er ett middel som gjør at hun glemmer det som har hendt.. og underveis er hun likegyldig til hva som skjer. Noen barn blir fnisete... og generelt blir de på en liten snurr.

Det var GODT å se henne begynne å miste redselen.. begynne å fnise litt... få tåkete øyne og slappe av...
Det var ikke så godt å se henne for 3. gang (!) bli hentet... men nå hadde hentet en ny lege som skulle prøve seg. Jeg ba alle høye makter om at det skulle gå fort, og ikke minst at de skulle treffe på første forsøk.

Klokken midnatt, etter 3 timers totale forsøk, kom hun tilbake.... fremdeles UTEN sonde.. de hadde gitt opp....
Hun var plastret over absolutt alt.. de hadde stukket alle tenkelige steder... det var fryktelig.

Jeg fikk beskjed om at de kom til å sette veneflonen i hodet hennes om morgenen, før undersøkelsen. Rett og slett fordi det var siste utvei.. hun var umulig å stikke...
Jeg fikk sjokk... ikke visste jeg at det faktisk er vanlig å sette veneflon i hodet på små barn. For meg ble det bare super dramatisk og virkelig fælt. Jeg gråt mine modige tårer for jenta vår denne natta.

Morgenen kom og de kom og hentet lillemor. Hun var hysterisk redd de hvite snille sykepleierene nå.. hun som elsket dem ett døgn tidligere..
Hun stolte ikke mye på dem nå nei...

Etter en halvtime nede på anestesien, kom de opp igjen med henne.. uten veneflon i hodet, men med veneflonen trygt plassert på foten.
Dama som hadde stukket henne nå, er kjent for å treffe på første forsøk.. det klarte hun også denne gangen.
Alea hadde fått dormicum igjen, og var rolig og bli og ikke minst trøtt og sliten nå, etter kun 6-7 timers søvn denne natten.

Narkosen gikk supert, undersøkelsen gikk supert... alt var såre vel med nyrene.. bortsett fra at den ene er mindre enn den andre og virker kun 30% i forhold til 50% som den skulle. Men det spiller ingen rolle.. den andre nyren veier opp og hun vil fungere utmerket.