På tirsdag hadde vi besøk langveisfra.
Min kjære mormor og våre barns oldemor, eller "ommelo" som de kaller henne var hos oss for første gang.
Hun er snart 92 år og ikke særlig god til bens, ergo hun kommer seg ikke så mye ut.
Mamma tok henne med på dagstur fra Flekkefjord til Stavanger, noe vi satte utrolig pris på.
Nathaniel gledet seg hele formiddagen!
Utrolig å se at en så liten gutt kan ha så mye glede av en gammel dame på 92 år! Hun var helt seriøst like spennende å ha besøk av som en hvilken som helst annen lekekamerat.
Han kom med biler som hun måtte kjøre rundt på puffen hun hadde til å ha beina på, hun måtte lese bok med han og hun måtte se og kommentere alle lekene han kom og la i fanget hennes. Han pratet og pratet og hun hørte ikke ett kvekk men svarte så godt hun kunne.. det var mer enn godt nok for Nathaniel.
Da vivar ferdig med middagen gikk han bort til henne, la hodet på snei og spurte forsiktig: "Ommelo, er du færdi å spise nå?" Da hun nikket bekreftende til det, hentet han krykken hennes og sa "Du tjenger den, kom Ommelo!" så tok han henne i hånda og leide så forsiktig han kunne til hun var trygt plassert i stolen i stua.
Hvis ikke den gutten blir omsorgarbeider eller noe i den duren så vet ikke jeg... haha... Utrolig rørende hvor glad han er i ommeloen sin.
Mens vi hadde langveisbesøk fikk vi også besøk av Tante Christine og Marcus. Marcus ble 5 måneder samme dag, så det var jo superkoselig å få sett ham akkurat denne dagen!
De hadde med seg gaver fra farmor og farfar. Puma sko til alle ungene!!!! Det var stas!!!!