“Steps”

Jeg liker øyeblikk.
I jakten på ett øyeblikk, krøp jeg etter min datter med kameraet og fikk fanget ett av dem. Hurra!

Barneføtter setter alltid spor, Det er det som gjør dem litt magiske.

Bildet er bearbeidet i lightroom3, ett program som virkelig kan anbefales på det sterkeste. I’m so lucky! :-))

“Liten fordel”

I serien barnedetaljer og barneidyll, knipset jeg min sønns tåseladder og tjubby hånd mens han studerte bryggekanten på lørdag.
Fordelen med å være liten og bare 5 år, er at man er akkurat stor nok til det man vil, man når alltid ned til bakken og man er faktisk glad i is.

Søteste Inger Hagerup diktet får pryde dette bildet (egentlig skulle jeg skrevet det inn på bildet på høyre side? Hadde det ødelagt bildet?:

Liten? Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv, kanskje?

“You’ll never walk alone”

 
Barneføtter, sommergress, drivved, uskyld, nysgjerrighet, barnslig glede, sårbarhet, lykke, renhet, livsglede og ståpåvilje.

Barneføtter er ren magi, nydelige, rene og utrolig skjønne.

Disse barneføttene ble fanget på sommertur til stranda på lørdag. Det var helg, vi hadde fri, vi var en familie på tur, vi nøt sommeren. Livet er godt!

“Nesten voksen”

 

Når man vipper mellom barn og voksen, ikke helt vet hvilken verden man tilhører.
Når man i det ene øyeblikket blir tiltrukket av det uskyldige, ansvarsløse, behagelige livet som de fleste barn har, mens man i det neste øyeblikket ønsker å bli behandlet som en voksen… det er da man føler seg midt i mellom.. lost, ensom og usikker.
Å være tenåring er innimellom svært vanskelig…

Hva er MIN identitet? Ser noen MEG? Hallo…!?

“… et magisk øyeblikk”

En av mine leveregler er at man skal ta vare på øyeblikkene.
Alle øyeblikkene er viktige på sin måte, det er øyeblikkene som gjør oss til de vi har valgt å være – den vi er!
Magiske øyeblikk har vi rundt oss hele tiden, små nesten usynlige øyeblikk vi har for vane å glemme.

Tenk om man kunne få lov til å samle på alle slike magiske øyeblikk!

Jeg har fanget ett her, og jeg elsker det!

“Angel”

Det finnes ENGLER i alle aldre, størrelser, farger og varianter.
Jeg har mange engler rundt meg, synlige og usynlige, GLADE,
morsomme, pratsomme og alvorlige, TRYGGE og vakre. 

HELDIG er jeg som liker å se...

“Where am I?”

I dag har vi gravlagt mitt kjære søskenbarn Kurt. Han ble kun 42 år gammel.
Livet føles mange ganger urettferdig, man skjønner ikke logikken.
De beste forlater oss så altfor tidlig og man lurer på hvorfor akkurat vi får lov til å fortsette. Hva gjør mitt liv så unikt at jeg får lov til å bli? Hva har jeg å gi menneskene rundt meg? Hva gjør jeg her?

Jeg er tom og trist og tung i dag. Musikken jeg hører på bærer preg av det som har skjedd.. musikk er terapi.

Å være kreativ er også terapi for meg. Jeg har ikke ork til å hverken sy, bake eller fotografere i dag. Men å sitte i sofaen med min kjære mann, en pose M&M’s, en Red Bull og Rødlaug, min kjære laptop i fanget er godt. Her kan man jo leke med bilder og få ut litt kreativitet på den måten.

Jeg har lekt meg med ett bilde jeg tok i Tivoli i København, og jeg tror jeg har fått frem litt av det jeg prøver. Hvor liten man kan føle seg i en stor verden og hvor vanskelig det noen ganger er å finne sin plass…
Hva syns du?

Stemning og historie

Å sitte i bilkø kan være en utfordring for kreativitet og tålmodighet.
Det gjelder å holde seg opptatt, fylle øyeblikkene og glede seg over at man ikke var hovedpersonen for køen denne gangen heller.

Første bildet er originalen.
Bildet under er lekt med i lightroom.
Jeg er glad i s/h bilder og syns det gir mer stemning.
Selve historien til bildet kan man lese seg til selv ved å ta en titt i brilleglasset.
Her kan man oppdager både bilkø, SMS-tastisng og fritidssysler som øyeblikksfotografering av kjekke ektemenn.
Jeg liker dette bildet veldig godt!

Fotovimsing – en ny lidenskap!

Jeg har jo som tidligere nevnt kjøpt meg ett nytt speilreflekskamera: Nikon D300S som jeg er veldig fornøyd med, og en smule skremt over.
Det har jo en drøss med knapper som jeg ikke skjønte noe av og som jeg i dag begynner å ane konturene av. Man er på vei.

Jeg har vært på bli-kjent-med-kameraet-kurs, jeg har lest masse, jeg har knipset enda mer og jeg har snakket med folk som kan dette en del bedre enn meg. Jeg har samlet litt råd og erfaring og jeg er klar for tokt!

Jeg har nettopp hatt 3 uker sommerferie hvor vi har reist gjennom Norge, Sverige og Danmark. Mye av tiden har jeg brukt på å prøve og feile, teste nye funksjoner og bli enda bedre kjent med kameraet.
Jeg har lært en ting: Jeg er hekta!

Jeg tenkte at jeg ville bruke denne bloggen til å dele mine bilder og ikke minst erfaringer, så kanskje jeg kan inspirere noen andre grønne speilreflekseiere til å prøve seg frem. En gjennomgående tilbakemelding fra folk rundt meg de siste dagene, har nemlig vært at veldig mange, fryktelig mange har dyre kameraer som de ikke aner hvordan de skal bruke. Sånn kan vi da ikke fortsette.
La oss vise at vi kan, fotografering er da moro!!

Først ut er ett bilde jeg  tok hos mormor for 3 uker siden.
Vi satt på terassen og spiste jordbær med fløte, fra mormors gamle sjelfulle skåler. Jeg syns det så helt nydelig ut.
Flere enn meg som får vann i munnen?

På neste bildet har jeg lekt med lukkertiden for å få bevegelsen til min datter under Håndballkamp i Sverige. Jeg er absolutt ikke i mål, men jeg tror jeg er på vei til å skjønne hva og hvorledes man gjør. Øveøveøve.