Deja Vu: Alea på sykehus igjen

Tirsdag hadde vi barnevakt og dro sammen på kino for første gang på nesten 4 år. Vi hadde ikke vært sammen på kino siden vi så Hellboy i Sandnes kino når Anita var gravid med Nathaniel. Nathaniel likte ikke filmen noe særlig, alt for høy lyd for han, så han sparket hele filmen. Men nok om det, når vi kom hjem, så var Alea brennheit, vi trodde det bare var varmen. Men senere på natten, så var hun fortsatt varm; det visste seg at hun hadde en kroppstemperatur på 40 grader, noe hun aldri før har hatt. En paracept og 1 time senere, så var hun i bedre form. Men knappe 4 timer etter at hun fikk paracept hadde hun 40 grader i kroppstemperatur igjen. Vi var redd at hun hadde en infeksjon og dro til legen etter å ha gitt henne paracept, men CRP'en hennes var helt fin. Legen trodde det bare var en virusinfeksjon. Men pga hennes sykdomshistorikk fikk vi legen til å skrive innleggelsepapirer til oss i tilfelle vi ikke fikk i henne medisinen hennes.

Senere på dagen når vi kom hjem så var hun i relativ fin form, men var ikke spesielt interessert i å drikke eller spise noe. Men fikk i henne noe saft, vann og pittelitt melk. Noe senere fikk begynte hun plutselig å brekke seg og tørrspy. Dette var alt annet enn det vi håpte på og ønsket å dra på sykehus for å få hjelp. Heldigvis fikk vi i henne medisinen før vi dro på sykehuset. Men formen til Alea var alt annet enn god, så etter 2 leger, 2 sykesøstre, 1 blodprøve, 1 urinprøve og 3 timer på sykehuset bestemte vakthavende lege at de ønsket å ha jenta vår til observasjon over natta. Hennes feberhistorikk var jo at hun fikk fikk 40 grader hver 4 time.

Natten gikk og hun fikk en personlig rekord på 40.6 grader i kroppstemperatur midt på natten. Hun blir behandlet med paracept og ibux annen hver gang siden det er så kort mellomrom mellom hver gang hun skal ha febernedsettende.

I dag har Alea gjennomgått 2 blodprøver og enda en urinprøve. Hun har antydning til infeksjon på begge ører og det er spor av en bakteriell urinsveisinfeksjon så legene kom med en antibiotikatablett som de forventet at hun skulle svelge. Det virker ikke som alle leger tar spisevegring alvorlig og hun legen foreslo faktisk å ta tabletten med en skje grøt. Hun har spist 4 teskjer med grøt som vi har sneket medisinen sin i siden hun fikk feber, men det forstår tydeligvis ikke enkelte leger at kan være noe problem. Så da fikk vi valg om å gi henne antibiotika intravanøst, jeg spurte henne om hun ikke hadde mikstur som de kunne gi henne, for hvis ikke så må de være på sykehuset til hun er ferdig med kuren.