Alea ble lagt inn på sykehus 24. oktober for undersøkelse av nyrene sine.
Vi skulle få veneflonen satt på kvelden før, slik at hun bare kunne sondes om natta og slippe å være sulten om morgenen... da hun måtte faste noen timer.
Vi bodde på ett enerom, heldigvis. Nederst i gangen. Var deilig å få litt fred og ro uten masse trafikk utenfor døren.
Jeg hadde grudd meg aller mest til selve narkosen.
Man har jo hørt hørt mange historier om hvor fælt det er å se barnet sitt sovne inn i narkosen. Man hører også om unntakene hvor faktisk narkose har vist seg å være farlig... så ja.. jeg var veldig nervøs.
Det jeg ikke var nervøs for var veneflonen... og det burde jeg jammen meg ha forberedt meg bedre på.
Makan til forferdelig opplevelse.. og du kan banne på at det aldri kommer til å foregå på samme måte en gang til. Det skal jeg sørge for.
Først og fremst vet jo alle at små barn legger seg for natta i 19-20 tiden.
vi gikk hele dagen og ventet på at de skulle legge inn veneflonen, men ingen kom.
Klokka nærmet seg nattatid for Alea-mor, hun var kjempetrøtt.. men jeg kunne jo ikke legge henne heller....
Sur og gretten var hun da klokka nærmet seg 21:00... og der kom de for å hente henne.
En anestesilege skulle sette veneflonen i hånda hennes, og det roet meg ned. Han er jo vant til dette. allikevel så gav jeg beskjed om at hun er vanskelig å stikke, så vær sikker før dere stikker. Hun fikk nemlig ikke trylleplaster, siden det gjør årene enda mindre..
De ble borte lenge og vel, veeeldig lenge faktisk... mulig jeg tar feil, men ca 45 minutter.. da de endelig kom tilbake tripper mamman av nervøsitet... og jenta mi kom inn på sykepleierens arm, rødkantet rundt øynene.. UTEN veneflon... Hun hulket og var kjemperedd...
På hendene hadde hun plaster med bedøvelseskrem.. de skulle hente henne igjen om litt sa de... Hjertet mitt blødde for lillemor.
Etter en stund kom de igjen... og også denne gangen ble de borte i all evighet. Etter en lang stund kom de tilbake med en hulkende liten jente... enda reddere.. fremdeles UTEN veneflon...
Nå skulle de gi henne dormicum i sonden, for å gjøre henne likegyldig... HVORFOR FIKK HUN IKKE DET FRA STARTEN AV???
Dormicum er ett middel som gjør at hun glemmer det som har hendt.. og underveis er hun likegyldig til hva som skjer. Noen barn blir fnisete... og generelt blir de på en liten snurr.
Det var GODT å se henne begynne å miste redselen.. begynne å fnise litt... få tåkete øyne og slappe av...
Det var ikke så godt å se henne for 3. gang (!) bli hentet... men nå hadde hentet en ny lege som skulle prøve seg. Jeg ba alle høye makter om at det skulle gå fort, og ikke minst at de skulle treffe på første forsøk.
Klokken midnatt, etter 3 timers totale forsøk, kom hun tilbake.... fremdeles UTEN sonde.. de hadde gitt opp....
Hun var plastret over absolutt alt.. de hadde stukket alle tenkelige steder... det var fryktelig.
Jeg fikk beskjed om at de kom til å sette veneflonen i hodet hennes om morgenen, før undersøkelsen. Rett og slett fordi det var siste utvei.. hun var umulig å stikke...
Jeg fikk sjokk... ikke visste jeg at det faktisk er vanlig å sette veneflon i hodet på små barn. For meg ble det bare super dramatisk og virkelig fælt. Jeg gråt mine modige tårer for jenta vår denne natta.
Morgenen kom og de kom og hentet lillemor. Hun var hysterisk redd de hvite snille sykepleierene nå.. hun som elsket dem ett døgn tidligere..
Hun stolte ikke mye på dem nå nei...
Etter en halvtime nede på anestesien, kom de opp igjen med henne.. uten veneflon i hodet, men med veneflonen trygt plassert på foten.
Dama som hadde stukket henne nå, er kjent for å treffe på første forsøk.. det klarte hun også denne gangen.
Alea hadde fått dormicum igjen, og var rolig og bli og ikke minst trøtt og sliten nå, etter kun 6-7 timers søvn denne natten.
Narkosen gikk supert, undersøkelsen gikk supert... alt var såre vel med nyrene.. bortsett fra at den ene er mindre enn den andre og virker kun 30% i forhold til 50% som den skulle. Men det spiller ingen rolle.. den andre nyren veier opp og hun vil fungere utmerket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar