Nathaniels sykehusopphold

Nathaniel har slitt med mandlene sine hele livet. Legens beskrivelse av dem da han tittet nedi halsen var: "Ja, de der er jo store som joikakaker".
Torsdag 8. november skulle han legges inn klokken 0800.
Han var veldig spent, en stor smule nervøs, men trillekofferten reddet alt.

Det var skrekkelig stas å få trille denne gjennom heis og sykehusganger.

Aalt gikk strålene helt til pyjamasen skulle på... da rammet alvoret ham ett øyeblikk og det var litt skummelt.



I ventetiden måtte vi fylle minuttene med litt kos og moro.. få fokuset over på andre ting. Da var det kjekt at Sengen til lillemann sto like ved TVen.. og ekstra gøy at de har sikkert hundrevis av filmer å velge mellom.


Før vi skulle ned på operasjonssalen for å sette veneflon, skulle han heldigvis få dormicum. Det var nødvendig, for lillegutt var livredd alt som het leger og undersøkelser.
Her har medisinen begynt å virke, og han er temmelig neddopet.


Da operasjonen var over, ringte de på mamma som satt oppe på rommet og ventet.
Pappa ventet på jobben, storesøster ventet på skolen, og lillesøster ventet hos mormor og beste.
Mamma møtte ett heller trist syn på oppvåkningen. Det er ikke noe moro å se sitt barn i en slik hjelpesløs forfatning. Selv om det er til det beste.
Operasjonen hadde vært littt mer komplisert enn normalt. Den ene mandelen var grodd fast, så han hadde mistet en del blod.


Etter ett par timer fikk vi besøk av  både pappa, samt Tone og Sander som hadde hatt ett formiddagsærend på sykehuset.
Det var veldig kjekt med besøk!! OG ikke minst pakker :-)
Vi hadde også besøk av storesøster Cathrine også Pål. Men vi har ikke klart å få bilde av dette, da Nathaniel sov hele dette besøket.


Det var viktig at den lille mannen fikk nok væske, så intravanøst var en nødvendighet, samt drikke av vann og saft.
Han var utrolig sliten og sov i mange mange timer hele dagen.


Utpå kvelden, sånn langt over normal leggetid.. jo, da kviknet han til og viste interesse for å leke masse, se 3 filmer og ikke minst så ville han prøve å spise!! Det var SÅ godt å se ett snev av den gamle gode gutten vår igjen.



Etter en sen kveld og natt, ble det fredag og utskrivelsesdag.
Natten hadde vært litt smertefull, så han fikk gode medisiner.
Fredag formiddag kom mormor, beste og Alea på besøk.
De hadde også med pakke, veldig veldig stas!
Alea hadde dratt opp proppen på sonden sin, så hun var gjennomvåt da vi tok henne opp av vogna. Mormor hadde glemt å pakke skifteklær, så vi måtte låne tørketrommelen på sykehuset, samt sykehusklær som hun kunne bære i mellomtiden... hehe..
Ikke ofte man har to små søsken hvor begge bærer sykehuspyjamaser da...
Merk dere, at de har samme størrelse i klærne.. for sykehuset operer med S, M og L i barneklær.... himla teit da... haha..