Jeg liker de litt psyko fargene her, overdrivelsen og den lange veien fra det billedlig korrekte. Jeg syns bildet ble mer spennende når det var litt sykt og det gjør at jeg personlig føler jeg får frem det jeg ville få frem:
Barnslig avslappet syn på verden, der himmelen virkelig er blå når den er blå og vannet virkelig er blått når det er blått, skyene lager de mest eventyrlige uttrykk og verden er litt ukjent og skummel, selv om den er vakker, varm og god.
Man er 5 år, uskyldig, spent og klar for å utforske livet. Hvor ble det av fiskene?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar