torsdag 23. september 2010

“Sommerdrømmer”

DSC_5067

Jeg liker de litt psyko fargene her, overdrivelsen og den lange veien fra det billedlig korrekte.
Jeg syns bildet ble mer spennende når det var litt sykt og det gjør at jeg personlig føler jeg får frem det jeg ville få frem:

Barnslig avslappet syn på verden, der himmelen virkelig er blå når den er blå og vannet virkelig er blått når det er blått, skyene lager de mest eventyrlige uttrykk og verden er litt ukjent og skummel, selv om den er vakker, varm og god.
Man er 5 år, uskyldig, spent og klar for å utforske livet. Hvor ble det av fiskene?

tirsdag 21. september 2010

“Always too late..”

DSC_6105
Vi prøver å nå så mye, vi skal alle være supermennesker og rekke alt mulig, vi er livredd for å gå glipp av alt..
Noen ganger rekker vi alt akkurat, noen ganger kommer vi akkurat litt for sent, og noen ganger rekker vi ingenting.

I går kveld mistet jeg tanten min. Verdens snilleste tante.
Noen mennesker forlater oss så altfor tidlig, uten engang å rekke å forberede seg, uten at familien rekker å vurdere tanken på at noe så grusomt noengang skal kunne skje, og igjen sitter vi med bunnløs sorg, tusen spørsmål og en gjennomgående følelse av urettferdighet og lammelse.

En ting har jeg lært av de siste ukenes ubeskrivelige følelsesmessige berg- og dalbane. Man skal ta vare på det man har, man skal nyte livet og glede seg over alt man rekker, glede seg over alt som gir en glede.. og det er jammen mye.
Jeg har nevnt det før, og jeg nevner det gjerne 100 ganger til; jeg elsker øyeblikkene.
Hva er vel mer magisk enn øyeblikket da 5-åringen hyler av glede fordi man har laget pannekaker til middag? Eller 14-åringens glans i øynene når hun har skaffet seg jobb i arbeidsuka, helt på egenhånd, eller 3-åringens alvorlige blikk når hun forteller mammaen at hun gjerne vil ha “pause og bagetti” til frokost. (Direkte oversatt: pølse og spahetti.)
Hva er vel mer magisk enn når min aller kjæreste mann legger armene rundt meg og bare er der, mens sorgens tårer renner og man kjenner seg liten i verden.

Hver dag har vi så mange øyeblikk vi bør legge merke til, øyeblikk som har så lett for å forsvinne i stresset og jaget etter den neste tingen på lista vi skal nå.

Vi kan ikke rekke alt, men la oss nyte alt det vi faktisk rekker og alt hva livet vårt byr på.

Vi kommer til å savne deg i det uendelige tante. Pass godt på Kurt nå, han er glad for å ha deg hos seg nå.

søndag 19. september 2010

Hvor skal jeg sove i natt?

DSC_6075

Jeg møtte denne lille damen på bygdo, hun var sammen med hele familien sin, venneflokken sin og ellers en gjeng med liksomvenner som alltid stakk av.
Det var også en sau med ADHD, han hoppet over alle gjerdene han så… men denne damen, hun var jammen en vakker sjel. Man ser slikt i øynene.

Jeg klarte å fange henne i ett rolig øyeblikk, der hun så nydelig sto og kikket ut i luften.. tro hva hun tenkte?
Jeg tipper hun vurderte planene for natten; skulle hun sove ved vannkanten, inni skogen, eller skulle hun ta seg opp i høyden og sove på en knaus med frisk vind og nydelig utsikt?
Den lille skjønnhetsflekken på kinnet viser meg at vi har med en sauediva å gjørre…
Jeg tror hun tok seg opp i høyden..

søndag 12. september 2010

“Watermagic”

Waterart


Hvor gøy kan man ha det med feil lukkertid?
Faktisk veldig gøy. Dette er en eventyrfoss/bekk/vannfall med lang lukkertid, uten stativ, barn som hyler av glede rundt en og en rimelig ustø hånd.
Med litt fargebehandling og diverse tryll tryll, syns jeg det i det minste ble en morsom sak. Litt abstrakt, litt drømmende, men mest av alt; deilig farger og super energi.

De mislykkede kan ha sjarm de også. Nemlig!

Knipset med mitt Nikon D300s, behandlet i Lightroom3.

Hverdagslykke!!!

fredag 10. september 2010

Siste blaff av sommer…

Nicholas1

Det er noe helt eget med sommeren, spesielt sommeren som prøver å holde fast i livet, sommeren som ikke helt ønsker å gå over i høst. Varme solstråler, kjølig vind, hete i ene øyeblikket og kulde i neste. Årstiden klarer ikke helt å bestemme seg.

På søndag var vi ute og gikk tur, min søster og 4 av våre barn.
Vi plukket nøtter, brungebær, lette etter stener, luktet på blomster og nøt duften av frisk luft.

Nicholas er min lille nevø på 5 år. Han er en dreven nøtteknuser og han elsker smaken av dem.
Her sitter han i dyp konsentrasjon med stein og nyplukka nøtter.
Akkurat som jeg gjorde da jeg var liten..

Barndomsminner….

torsdag 9. september 2010

Bygdetanker og krøllete sauer


bygdetanker

Vi er på landet, på gården vår.. rett og slett på den fineste plass på jord!
Her er det en mengde sauer, krøllete, hvite, lett skitne, nysgjerrige små saker som sjarmerer ungene våre i senk.

De små føttene løper etter sauene, med gressstrå i hånda og lokkende stemmer.
Noen ganger er det godt å koble litt ut, hvile litt.

3 minutter etter at bildet ble tatt var den lille mannen i full vigør igjen. I full marsj inn i skogen.

Bildet er tatt i helfigur, croppet kraftig, endret farger, kontraster, skygger og lys.
Øynene er brushet lysere og sjelen er fanget.. syns jeg.

Nydelige lille Nathaniel. Prinsen til mamma.