En liten rapport er vel på sin plass nå når man har vært hjemme i litt over en uke.
Kort versjon:
Fremdeles feber? Ja!
Normal blodprosent? Nei!
Stigende blodplater? Nei!
Tilbakfall? Nei!
Stigende form? Tja!
Fremadgående museskritt? Ja!
Kjedelig? Ja!
Lang versjon:
Jeg blir ikke kvitt feberen, og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg må ha feber i over en måned. Er det normalt etter en slik sykdom og behandling? Skulle ønske jeg hadde litt kunnskap om kroppens funksjoner.
En fordel er jo at jeg sjelden fryser da.:-) Og det er jo en fin ting... jeg som normalt ønsker meg hjemmestrikka nesevarmer og bruker ulltøfler hele året.
I går tok jeg blodprøver (fast hver onsdag), og i dag fikk jeg resultatene. De var ikke sånn veldig oppløftende, samtidig som de var veldig oppløftende. Forstå det den som kan.
Altså, de verdiene som viser om jeg får tilbakefall er innenfor normalen.
Dvs. at jeg fremdeles er frisk!
Men når blodprosenten liksom ikke beveger seg og blodplatene bare synker for hver uke, så blir jeg ikke akkurat beroliget.
Blodprosenten er 11,2 nå, og jeg føler det er en mil frem til 12,5 som er normalt for meg.
Hver uke svinger den opp og ned, ikke mye, men den hopper jo ikke opp som jeg hele tiden håper den skal gjøre.
Blodplatene har sunket fra 231 sist uke til 205 denne uken. Jeg har vært helt oppi 260 på sykehuset, så det er ikke noe gøy å se det bare gå nedover. Men, jeg har også vært nedi 5, så da er jo 205 superbra! :tenke positivt:
En annen ting som er veldig bra, er at jeg ikke har hørt noe enda angående prøvene fra Sveits. Dvs at hvis svarene har kommet, så er jeg ikke kronisk syk, som igjen betyr at jeg slipper plasmaoverføring på jevnlig basis resten av livet! Hurra!
Så selv om formen er laber, så er det egentlig ganske så bra med meg.
Så lenge jeg slipper unna tilbakefall, og det går sånn smått fremover, så er jeg optimistisk 80 % av tida. Og det er jo positivt!
Noen dager føler jeg at jeg kan yte en hel del her hjemme.
For to dager siden vasket jeg badet! Hurra! Og selv om jeg gjorde det i flere omganger, så ble det fullført i løpet av dagen, og det var en herlig følelse! Få gjøre litt nytte for seg liksom. Man liker jo ikke å være lat.
I går lagde jeg nesten hele middagen, men da var jeg så sliten at jeg knapt orket å spise den etterpå... hehe... Men middag ble det jo! Det er også positivt!
Andre dager orker jeg ingenting.
Jeg er like skuffet hver gang jeg våkner med uro i kroppen og skjønner at det er en av disse dagene. Man håper jo at når man får en god dag, så er alt på vei i riktig retning. Man er ikke forberedt på at man kan få tilbakefall på formen dagen etter. Man er virkelig ikke forberedt på å bruke enda en dag på sofaen med bok og PC og krefter lik null. Det er da man skulle hatt en tjener på dagtid som man kunne knipse på for å få kakao, pastasalat og rent hus.
Jeg orker svært lite, og gjør jeg litt så kjennes det resten av dagen.
Jeg drømmer om å kunne gå på butikken og handle, gå en tur, gå på kino, gå på lekeplassen osv. Men det komemr en dag, det vet jeg heldigvis. Noe er bankers. hehe..
På lørdag er vi påmeldt en familiedag på Soma gård. Det kan jeg nok bare drømme om å få med meg. Særlig med tanke på at vi også skal i bryllupsfest om kvelden, og jeg må spare krefter slik at jeg har en viss mulighet for å kunne gå dit. Jeg håper hver dag på en aldri så liten revolusjon i formen slik at jeg kan få med meg bryllupfesten til min svigerinne.
Sånn jeg er i dag blir det nok ikke aktuelt. *sukk* Men jeg VIL!!
Livet på sofaen er ganske kjedelig i grunnen.
Man er i fare for å få liggesår, samt at jeg har mistanke om at hjernen skrumper inn. Hukommelsen er jo i ferd med å svikte. Til min kjæres store sorg og glede. Ja, for litt komisk blir det jo også når man gang på gang tar noen klassiske blonde.
-"Hvorfor får jeg ikke printe ut på printeren?"
-"Den er fremdeles ikke tilkoblet noen PC, da symaskinen din står der nå kjære!"
Jaja..
Sånn ellers går det i kakao og sjokolade... og ja det vises godt.
Jeg prøver å motivere meg selv til å spise sunt, men det er liksom ikke så koselig å kjedespise på tomater når man har sjokolade i skapet. hihi..
For ja, jeg KJEDER meg!!!
Jeg lider av alvorlige syabstinenser!
Heldigvis har jeg bøker.. skal begynne på "Rødstrupe" av Jo Nesbø nå. Det er bok 3 i Harry Hole serien. Virkelig bøker å anbefale!
Utover det så skinner sola! :-)
5 kommentarer:
Hehe...du skriver så fint og fult av humor..og jeg er så heldig å få en god porsjon av dette på msn og jeg..heldig meg;-))
I dag har vi vært skrante begge 2 og jammen meg har timene fløyet fort for 2 skravlebøtter på hver sin sofa:-)))
I helgen er det prosjekt brownis med ostekrem...og da ja da skal du få smake:-)))))))))
...hvis du har kaffi til meg da..hihi
Gooood bedring!!
-*knuseklem*
Funker det ikke med museskritt kan man alltids fokusere på noe som er mindre. Ta f.eks biller. Eller for å ta det helt ned; midd. Nemlig. Ting går fremover, bare med middeskritt.. Hmm.
Det er utrolig kjedelig å være kraftløs. Deilig de kanskje, ja 2-3 dagene og så begynner man å miste motet og etterhvert hodet. Koblingene der trenger litt aktivitet.
Sjokolade hjelper. Dog ikke for formen, men den problematikken har en tendens til å bli svakere, konsekvenstenking har man ikke plass til.
Nyt bøker, sjokolade og gjør det du orker. Kreftene kommer de, bare ikke akkuratt nå.
Du er så heldig som leser Nesbø for første gang. Han er så bra!
Det er så flott å sjå humør og glede i innlegga dine til tross for tøffe tider. Tenker på deg og gledar meg til den dagen du er back in track.
Heisan.
Håper bare formen din blir bedre jeg og.Gleder meg til du er tilbake ved symaskinen igjen.
Digger det du lager rått.
Til da,go bedring.:-D
Godt å se det går fremover. Jeg pløyde igjennom alle Holebøkene i fjor, og neste år, da kommer det visst ny!
Om det e rnoen trøst var samboeren like sliten og forkommen som deg da han ble skrevet ut, men et halvt år etter syklet han Lysebotn - Bryne. Vet ikke helt om det er i din interessem, men noen tapte km på symaskinen, det tar du nok fort igjen.
Ha en fin dag!
Legg inn en kommentar