Nathaniels første skoledag

Nathaniel har begynt på skolen, det er uvirkelig og spennende på en gang.
Livet går sin gang, de små blir store og vi store blir.. ja, mer modne…

Kameraet slo følge med den sentimentale mammaen på den store begivenheten, og her er litt små magiske øyeblikk.

Nydelige lille 5-åringen vår, så klar for verden!

Hvilket velger man?

At ett bilde kan gi flere forskjellige uttrykk, avhengig av hvordan man behandler dem i ettertid, er jo ingen hemmelighet.
Men noen ganger så gjør denne muligheten det fryktelig vanskelig å velge favoritt. 
Dette bildet av min yngste jente ble tatt i Danmark i sommer.
Jeg liker begge versjonene, men syns det er vanskelig å velge en favoritt.
Det øverste er s/h, som jeg er veldiog svak for. EJg er også svak for closeup-portretter.
Det nederste er i farger og helfigur og viser veldig personligheten til Frøken Fjong. alltid glad og alltid leken, samt alltid klar for å være modell. :-)

En av de tingene jeg øver meg på er å være kritisk og flink til å velge ut bilder.
Jeg har nok ett langt stykke å gå der, men jeg prøver å være fokusert. :-)

Hvilket likte du best?


 

På rømmen

Jeg er ingen blomsterfotograf. Blomster er vakre, de lukter godt, men ellers er det virkelig noe alle andre kan knipse, om bare jeg slipper.
Men, når man går på tur og ser blomster på rømmen, da må man jo bare fange dem.
Disse gule sommerblomstene, som det kryr av her i Stavanger er muligens ugress for noen, men for meg er det hverdagshelter.
De vokser jo OVERALT, og de overlever tydeligvis det aller meste. Ikke minst er de yndlingskilden for nektarsamlede bier, for liker du ikke bier (blomsterbier) så hold deg unna disse blomstene. Det kryr av bier på dem. Herlig og fredelig syn, på en måte, faktisk.
Anyway, disse blomstene hadde skutt opp av jorda på feil side av gjerdet, inni ei grøft.
Jeg syns det var festlig å knipse deres forsøk på flukt ut av gjerdet.. ut til de som hadde litt mer flaks, de som levde på utsiden.
Blomster og fengsel, fengsel og blomster.. jammen har vi mye til felles med blomstene after all, vi vil alle ut.  

Øyeblikket før øyeblikket…

Jeg klarte å fange ett av de magiske øyeblikkene på en viktig dag i min sønns liv.
Hans første dag på SFO hvor han ikke kjente noen.
Her sitter han og leker for seg selv, mens han funderer på om han tør å gå bort til de andre. Man ser hvordan han tenker…
Noen få minutter etterpå er han i full lek, og i i dag, noen dager etterpå har han fått masse nye venner.
Slike øyeblikk er minner for livet. Herlige øyeblikk jeg elsker. Viktige øyeblikk.

Bildet er tatt med full zoom (200mm) for å ikke forstyrre øyeblikket. Mamma holder avstand. #flink

Hva titter de på?

Enda ett bilde fanget i fotostudio i Danmark.
Jeg elsker de dramatiske fargene! Jeg er nok ingen lys og tander fotograf, MEN alle kan ikke være der heller. hehe… 
Morsomt er det jaffal å forske og lete og teste ut hva man liker av uttrykk og stiler.
Dette er helt klart MEG! Håkkei, ikke på bildet da… modellene er min alltid så vakre mann og min bedårende og nydelige datter. Jeg er så utrolig heldig!! Fine familien min. *snyyyt*

Vi hadde en diskusjon meg og min mann angående finish på dette bildet, og jeg endte opp med å høre rundt på nett hva som ble best.
Jeg fant vel ut underveis at min kjære hadde rett. Dette ble favoritten.

- Hva syns du? Klart eller kornete finish?

Opprinnelig førstevalg, med litt avisprega look over seg:

2 favoritter jeg har glemt å vise

Det første bildet her var egentlig ett mislykka bilde, trodde jeg. For min kjære datter blunket jo.
Det er da man ser hva øyeblikkene kan gi oss. Det som skulle vært slettet ble ett av de man ble mest fornøyd med. sært men ekstra moro.
Jeg syns Cathrine er aldeles nydelig her, dessuten er det masse stemning i bildet. Liker også effekten av vind i håret og de dramatiske skyggene. JEg er og blir en dramaqueen som liker ytterpunktene.

Bildet har blitt ett av mine favoritter, håper du liker det også. :-)



Dette bildet er ikke tatt av meg, men av min kjære Benny.
Han knipset og knipset mens jeg prata, og jeg ble mer og mer irritert. Det kunne jo ikke bli noe bra av alt det sludderet han klarte å fange, ymse grimaser og irriterte blikk.. haha..
MEN, så er det noe med å se muligheter. OG da jeg fikk croppet dette bildet, tatt bort deler av oppgitt munn osv… så fikk jeg frem, syns jeg, en sart stemning.
Av og til er det like moro å bearbeide bildene som å ta dem.
Takk Benny for at du bidro til at jeg lærte meg å se muligheter i ikke vellykka bilder. Klippklipp! Yey!