
Det er ingen tvil om at disse to ungene har blitt laget av de samme foreldrene. *gliiiiser*
”Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare.” - Pippi Langstrømpe
Det er ingen tvil om at disse to ungene har blitt laget av de samme foreldrene. *gliiiiser*
Nathaniel: "fæmtnkåmmatooo"
Mamma: "hæ?"
Nathaniel: "fæmtnkåmmatooo"
Mamma: "Femten komma to???"
Nathaniel: "JA!!"
Mamma: "Femten komma to hva?"
Nathaniel: "Femten komma to kilo!"
Jeg løper ut på badet og der står han på vekta og veier seg.. haha.. jeg fikk latterkrampe!!
Nå skal det sies at det ikke sto 15,2 kg på vekta, men 13,9 kg.. så resten av dagen sa han 13,9... hvor får de det fra? hehe
Har kjøpt stoffer til 2 stk Mei Taier i dag.
En pappa Mei Tai til Nathaniel med panel av tidsriktige Skølls! haha.. det blir stas. Og stropper i ensfarget blå. Skikkelig gutte Mei Tai.
Alea sin nye Mei Tai skal være skikkelig Retro med stor R.. vi skal vises på striten.. haha..
Skikkelige orange stropper og fønki mønstret panel.
Ellers skal det en overraskelse eller 3 på den også, men det må jeg først se om jeg får til før jeg avslører meg... ;-)
Jeg er bare LITT stolt.. haha...
Kjøpt stoffer på Ikea.. eller det stripete stoffet er opprinnelig ett forkle som jeg har klippet i stykker. Kjøpt på Ikea da.
Laget innsving i panelet etter tips fra PB, og lomme i front for oppbevaring av nøkler, telefon og penger.
Det tok sin tid dette her.. hele 5 timer.. men brukte en del tid på tenking og knoting.. brakk nåla og ødela undertråden bla.. haha..
Benny måtte også trø til som syhjelp.. eller tenkehjelp. Hadde litt trøbbel med hvordan innsvingen skulle være, samt hvor stroppene skulle festes. Men vi er ett godt team vi to! :-)
Alea likte den kjempegodt jaffal!!!
Hun sovna rimelig kjapt i den og sov 2 timer... deilig å sove inntil mamma...
:-) :-)
Følgende tekst fant jeg på nybaktmamma.com.. jeg ble så rørt at en tåre trillet da jeg leste det... fikk meg til å tenke litt hvor mye de små øyeblikkene betyr i hverdagen.
Det er kveld og jeg står ved senga til gutten min.
Jeg ser...undrende. Har du sovna alt? Sovna...
Før jeg rakk og be kveldsbønn med deg - og si god natt?
Det er bare ei lita stund siden du ropte:
"Kom inn til meg, mamma, det er noe jeg vil si deg!"
Stemmen min var vel litt trøtt - litt hard, da jeg svarte:
"vent nå litt. Jeg må rydde etter deg først. Det er leker og klær overalt!"
Jeg rydda og kava; "Se, nå er jeg ferdig - nå kommer jeg til deg!"
Da svarte du ikke. Nei, for da sov du...
Jeg er så liten, så fattig og så svak her jeg står ved senga di.
Du trodde vel ikke at mamma hadde svikta deg?
Hvorfor gikk jeg ikke opp med det samme du ropte?
Jeg kunne jo rydde etterpå - da du var sovna. Nå fikk jeg aldri vite hva du ville.
Var du lei deg for noe, eller glad?
Skulle du fortelle om den døde fuglen eller hvor katten ble av?
Skulle du fortelle om engler, himmelen eller stjernene?
Jeg får ikke vite det nå, for du sover.
Snart er du stor, blir voksen og drar ut. Du trenger ikke rope på mamma.
Du er ikke lenger min vesle gutt. Jeg vet vel knapt hvor du dro, når jeg sitter alene i stua.
Stua som er så ryddig og fin, det ligger ikke leker og slenger.
Da tenker jeg vel; hvorfor maste jeg sånn?
Hvorfor hadde jeg så lita tid?
Hva gjorde vel litt rot mot å få kjenne to barnearmer rundt halsen min,
eller en varm munn mot øret som hviska: Mamma, jeg er gutten din!
Jeg setter meg ned. Da ser jeg en tåre som ligger på kinnet ditt.
Den bevrer og skjelver før den renner.
Jeg stryker deg over luggen din. "Tilgi meg, gutten min."
Da våkner du brått og drar meg ned til deg.
Munnen din hvisker mot kinnet mitt:
"Jeg er så glad i deg, mamma! Det var bare det jeg ville si deg!"
Her oppe skal snorene komme. Når vi snører litt vil den rosa fleecen bak komme litt frem og lage en mer helhet over posen.
Er superfornøyd med første forsøk! *jippi* hih...
Bleiedings