Morskjærlighet

LIVETS HØYESTE LYKKE

Den vesle varme ungen min

Gjør rare lyder med tungen sin

Han lager merkelige ord

Til glede for sin stolte mor

Min egen lille deilighet

Jeg har slik gunstig leilighet

Til gransking av den hvite rand

Av undrerkjevens første tann

En bitteliten snehvit spiss

Av verdens minste tannebiss

Du vesle fugleungen min

Den lubne skjønne kroppen din

Med de små rare klærne på

Og foten din med tærne på

Og hånden din og armen din

Og lukten din og varmen din

Er som et kjempemesseig hav

Din mor kan øse lykke av

Men uten kamp og uten slag

Skal jeg gi slipp på deg en dag

Hvor min du er -allikevel

Skal du bli stor og bli deg selv

Nå kan jeg bare pleie deg

Og elske deg og eie deg

Og leke med deg og ta i deg

Og være bunnløst glad i deg

Men når du selv om litt blir stor

Så vil du si: "Nei, æsj da mor! "

Og selvsagt har du rett i det

Det finnes ikke vett i det

Og så en dag om femten år

Skal denne bylten uten hår

Som sutter sine egne tær

Si: "Mor, så gammeldags du er"!

Og ser du mitt fotografi

Så vil du le av det og si:

"Tenk dette her er mor og far

Å, gid så rare dere var! "

Hva sorger det vil volde meg

I strid for å beholde deg

Hva kamp det enn vil skape meg

Så vil jeg sikker tape deg...

Vi snakker sammen uten ord

For selvsagt sjønner jeg, din mor

Allverdens rare gurglelyd

Jeg legger munnen form av fryd

Mot nakkegropens myke skinn...

Å, vesle fugleungen min!

Zinken Hopp