15-åringen klar for juleball

15-åringen min er på juleball as we speak… hjelpe meg!
Det er jammen ikke barebare å sende sin supernydelige datter ut døra i ført sminke, kort stroppeløs kjole og nydelig blendende smil. Man skulle gitt mye for å kunne være der og holde øye med hormonelle 15 år gamle gutter ja… #hysterisk



Nå håper jeg kvelden blir fylt med fantastiske minner, latter, dans, gode venner, god musikk og yrende sommerfugler i en gledesfyllt kropp.

Jeg er utroooolig stolt av deg jenta mi!  

Søteste lille Naomi

Min lille vakre niese Naomi, noen dager etter fyllte 1 år.
Fantastiske øyne som bare smelter hjertet, selv gjennom ett stykke digitalt foto.

“Yesterdays Today”

“Memories, pressed between the pages of my mind
Memories, sweetened thru the ages just like wine.”

- Elvis Presleys “Memories”

Når en bygning kan få sjel, og man simpelthen lukter minnene…..

Helt ferske bestevenner..

Disse to guttene har kjent hverandre I 2 1/2 måned… Herlighet… de må ha kjent hverandre I ett tidligere liv eller flere!
Dette er guttene som er ment to be BFF!

Om ett par uker skal de feire 6 års dagen sin sammen. Vi har leid lokale og har en laaang gjesteliste.
Dette blir festen sin det!
I anledning inbydelser måtte vi knipse kompisbilder. maaaaange.

Har vi ikke noen fantastiske gutter?!

Min spede start… bilder fra i sommer

Disse bildene tok jeg i sommer, før jeg fikk meg lightroom og photoshop.
Bildene er rimelig ubehandlet, men jeg liker dem veldig godt.
Det er noe eget med de aller første forsøk hvor man knapt vet hvilken knapp man skal trykke på.. Minner!
Enjoy or laugh, it’s up to you…


Dette bildet er magisk… her trengte jeg kun gjøre det svart hvitt. Resten er det lyset og skyggene som gjør helt selv.
Herlig sommerstemning, utforskertrang og barnslig uskyld.



2 timer i bilkø kan være uhyre kjedelig.. da er det deilig med musikk i bakgrunnen, solbriller, nedrullet vindu og 17 tenåringstanker snurrende rundt i hodet på en gang.. de kan bare bli deilige hverdagsdrømmer skjult bak mørke,svenske solbrilleglass, like ferske som dagen – og sommeren.



We are all superheroes! On the top of the world! This is heaven!

Bildet er tatt på toppen av Operaen, på dagstur I Oslo.



Man ER gift med en gal mann med mye selvironi og mye hverdagshumor.
Man tar ikke kjedelige rett opp og ned bilder forran Norges mest fotograferte bygning.. Jeezez det er kjedelig.
Man HOPPER!



Ingenting er så deilig som ett stort glass iskald melk I den varmeste sommersolen.
Små barnehender som knapt når rundt glasset, slurpende 3-åring og mange deilige minner fanget på ett stykk digitalt foto.



Søskenkjærleik på sitt beste.
”Kom og sitt inntil meg så skal jeg passe på at du ikke faller ut Alea”
*snyyyt*

Bildet tatt i Tivoli i København i sommer.



Drømmende, nydelige øyne midt i drømmende nydelig gutt.
Hva tenker du på kjæreste lille gutten min?

Varm nærhet, lysende kjærlighet…

Det er utrolig spennende å leke med lys for å skape stemninger.
Ikke minst er det spennende å bruke farger for å tvinge frem følelser, eller for å understreke den reelle stemningen I bildet.
Jeg er veldig glad I gult når jeg redigerer bilder.. det er fordi gult gir meg en varm følelse av sol og glede, positive energier og lots of love!

I dette bildet har jeg fanget ett øyeblikk av kjærlighet mellom katten vår og sønnen vår.
Baltus Bruns labb krummer seg I nytelse og jeg kan fysisk høre at han maler når jeg ser på bildet. Det er øyeblikket sitt det.

En kjælen katt på stuegulv

En lubben barnehånd, ett lite stryk
Kom nå kjære Baltus min

Jeg kan gjøre dagen din
Du og jeg.. bestevenner…
Pust på meg, jeg liker deg..

Bildeserie av Baltus Brun–Gatas skrekk

Ett lite øyeblikk, eller blinkskudd, som jeg vil påstå at dette er.
Jeg elsker dette bildet!



Vår fantastiske lille Britte-gutt, malende, purende og strålende fornøyd. Klassisk uttrykk når han har det helt topp, tunge halvveis ute og drømmende blikk… I’m in love!



En av pusen vårs beste sovestillinger. Han liker best å legge seg slik midt mellom ungene, midt oppå lekene på gulvet. Fantastisk!



Ett av de mange bevis på at vi har byens snilleste katt. 3 åringen skal pynte Baltus Brun med prinsessebørsten sin mens han maler og slikker børsten og syns dette er helt topp.
Vi er heldige!

“Sommerdrømmer”

Jeg liker de litt psyko fargene her, overdrivelsen og den lange veien fra det billedlig korrekte.
Jeg syns bildet ble mer spennende når det var litt sykt og det gjør at jeg personlig føler jeg får frem det jeg ville få frem:

Barnslig avslappet syn på verden, der himmelen virkelig er blå når den er blå og vannet virkelig er blått når det er blått, skyene lager de mest eventyrlige uttrykk og verden er litt ukjent og skummel, selv om den er vakker, varm og god.
Man er 5 år, uskyldig, spent og klar for å utforske livet. Hvor ble det av fiskene?

“Always too late..”

Vi prøver å nå så mye, vi skal alle være supermennesker og rekke alt mulig, vi er livredd for å gå glipp av alt..
Noen ganger rekker vi alt akkurat, noen ganger kommer vi akkurat litt for sent, og noen ganger rekker vi ingenting.

I går kveld mistet jeg tanten min. Verdens snilleste tante.
Noen mennesker forlater oss så altfor tidlig, uten engang å rekke å forberede seg, uten at familien rekker å vurdere tanken på at noe så grusomt noengang skal kunne skje, og igjen sitter vi med bunnløs sorg, tusen spørsmål og en gjennomgående følelse av urettferdighet og lammelse.

En ting har jeg lært av de siste ukenes ubeskrivelige følelsesmessige berg- og dalbane. Man skal ta vare på det man har, man skal nyte livet og glede seg over alt man rekker, glede seg over alt som gir en glede.. og det er jammen mye.
Jeg har nevnt det før, og jeg nevner det gjerne 100 ganger til; jeg elsker øyeblikkene.
Hva er vel mer magisk enn øyeblikket da 5-åringen hyler av glede fordi man har laget pannekaker til middag? Eller 14-åringens glans i øynene når hun har skaffet seg jobb i arbeidsuka, helt på egenhånd, eller 3-åringens alvorlige blikk når hun forteller mammaen at hun gjerne vil ha “pause og bagetti” til frokost. (Direkte oversatt: pølse og spahetti.)
Hva er vel mer magisk enn når min aller kjæreste mann legger armene rundt meg og bare er der, mens sorgens tårer renner og man kjenner seg liten i verden.

Hver dag har vi så mange øyeblikk vi bør legge merke til, øyeblikk som har så lett for å forsvinne i stresset og jaget etter den neste tingen på lista vi skal nå.

Vi kan ikke rekke alt, men la oss nyte alt det vi faktisk rekker og alt hva livet vårt byr på.

Vi kommer til å savne deg i det uendelige tante. Pass godt på Kurt nå, han er glad for å ha deg hos seg nå.

Hvor skal jeg sove i natt?

Jeg møtte denne lille damen på bygdo, hun var sammen med hele familien sin, venneflokken sin og ellers en gjeng med liksomvenner som alltid stakk av.
Det var også en sau med ADHD, han hoppet over alle gjerdene han så… men denne damen, hun var jammen en vakker sjel. Man ser slikt i øynene.

Jeg klarte å fange henne i ett rolig øyeblikk, der hun så nydelig sto og kikket ut i luften.. tro hva hun tenkte?
Jeg tipper hun vurderte planene for natten; skulle hun sove ved vannkanten, inni skogen, eller skulle hun ta seg opp i høyden og sove på en knaus med frisk vind og nydelig utsikt?
Den lille skjønnhetsflekken på kinnet viser meg at vi har med en sauediva å gjørre…
Jeg tror hun tok seg opp i høyden..

“Watermagic”

Hvor gøy kan man ha det med feil lukkertid?
Faktisk veldig gøy. Dette er en eventyrfoss/bekk/vannfall med lang lukkertid, uten stativ, barn som hyler av glede rundt en og en rimelig ustø hånd.
Med litt fargebehandling og diverse tryll tryll, syns jeg det i det minste ble en morsom sak. Litt abstrakt, litt drømmende, men mest av alt; deilig farger og super energi.

De mislykkede kan ha sjarm de også. Nemlig!

Knipset med mitt Nikon D300s, behandlet i Lightroom3.

Hverdagslykke!!!

Siste blaff av sommer…

Det er noe helt eget med sommeren, spesielt sommeren som prøver å holde fast i livet, sommeren som ikke helt ønsker å gå over i høst. Varme solstråler, kjølig vind, hete i ene øyeblikket og kulde i neste. Årstiden klarer ikke helt å bestemme seg.

På søndag var vi ute og gikk tur, min søster og 4 av våre barn.
Vi plukket nøtter, brungebær, lette etter stener, luktet på blomster og nøt duften av frisk luft.

Nicholas er min lille nevø på 5 år. Han er en dreven nøtteknuser og han elsker smaken av dem.
Her sitter han i dyp konsentrasjon med stein og nyplukka nøtter.
Akkurat som jeg gjorde da jeg var liten..

Barndomsminner….

Bygdetanker og krøllete sauer

Vi er på landet, på gården vår.. rett og slett på den fineste plass på jord!
Her er det en mengde sauer, krøllete, hvite, lett skitne, nysgjerrige små saker som sjarmerer ungene våre i senk.

De små føttene løper etter sauene, med gressstrå i hånda og lokkende stemmer.
Noen ganger er det godt å koble litt ut, hvile litt.

3 minutter etter at bildet ble tatt var den lille mannen i full vigør igjen. I full marsj inn i skogen.

Bildet er tatt i helfigur, croppet kraftig, endret farger, kontraster, skygger og lys.
Øynene er brushet lysere og sjelen er fanget.. syns jeg.

Nydelige lille Nathaniel. Prinsen til mamma.

Nathaniels første skoledag

Nathaniel har begynt på skolen, det er uvirkelig og spennende på en gang.
Livet går sin gang, de små blir store og vi store blir.. ja, mer modne…

Kameraet slo følge med den sentimentale mammaen på den store begivenheten, og her er litt små magiske øyeblikk.

Nydelige lille 5-åringen vår, så klar for verden!

Hvilket velger man?

At ett bilde kan gi flere forskjellige uttrykk, avhengig av hvordan man behandler dem i ettertid, er jo ingen hemmelighet.
Men noen ganger så gjør denne muligheten det fryktelig vanskelig å velge favoritt. 
Dette bildet av min yngste jente ble tatt i Danmark i sommer.
Jeg liker begge versjonene, men syns det er vanskelig å velge en favoritt.
Det øverste er s/h, som jeg er veldiog svak for. EJg er også svak for closeup-portretter.
Det nederste er i farger og helfigur og viser veldig personligheten til Frøken Fjong. alltid glad og alltid leken, samt alltid klar for å være modell. :-)

En av de tingene jeg øver meg på er å være kritisk og flink til å velge ut bilder.
Jeg har nok ett langt stykke å gå der, men jeg prøver å være fokusert. :-)

Hvilket likte du best?


 

På rømmen

Jeg er ingen blomsterfotograf. Blomster er vakre, de lukter godt, men ellers er det virkelig noe alle andre kan knipse, om bare jeg slipper.
Men, når man går på tur og ser blomster på rømmen, da må man jo bare fange dem.
Disse gule sommerblomstene, som det kryr av her i Stavanger er muligens ugress for noen, men for meg er det hverdagshelter.
De vokser jo OVERALT, og de overlever tydeligvis det aller meste. Ikke minst er de yndlingskilden for nektarsamlede bier, for liker du ikke bier (blomsterbier) så hold deg unna disse blomstene. Det kryr av bier på dem. Herlig og fredelig syn, på en måte, faktisk.
Anyway, disse blomstene hadde skutt opp av jorda på feil side av gjerdet, inni ei grøft.
Jeg syns det var festlig å knipse deres forsøk på flukt ut av gjerdet.. ut til de som hadde litt mer flaks, de som levde på utsiden.
Blomster og fengsel, fengsel og blomster.. jammen har vi mye til felles med blomstene after all, vi vil alle ut.  

Øyeblikket før øyeblikket…

Jeg klarte å fange ett av de magiske øyeblikkene på en viktig dag i min sønns liv.
Hans første dag på SFO hvor han ikke kjente noen.
Her sitter han og leker for seg selv, mens han funderer på om han tør å gå bort til de andre. Man ser hvordan han tenker…
Noen få minutter etterpå er han i full lek, og i i dag, noen dager etterpå har han fått masse nye venner.
Slike øyeblikk er minner for livet. Herlige øyeblikk jeg elsker. Viktige øyeblikk.

Bildet er tatt med full zoom (200mm) for å ikke forstyrre øyeblikket. Mamma holder avstand. #flink

Hva titter de på?

Enda ett bilde fanget i fotostudio i Danmark.
Jeg elsker de dramatiske fargene! Jeg er nok ingen lys og tander fotograf, MEN alle kan ikke være der heller. hehe… 
Morsomt er det jaffal å forske og lete og teste ut hva man liker av uttrykk og stiler.
Dette er helt klart MEG! Håkkei, ikke på bildet da… modellene er min alltid så vakre mann og min bedårende og nydelige datter. Jeg er så utrolig heldig!! Fine familien min. *snyyyt*

Vi hadde en diskusjon meg og min mann angående finish på dette bildet, og jeg endte opp med å høre rundt på nett hva som ble best.
Jeg fant vel ut underveis at min kjære hadde rett. Dette ble favoritten.

- Hva syns du? Klart eller kornete finish?

Opprinnelig førstevalg, med litt avisprega look over seg:

2 favoritter jeg har glemt å vise

Det første bildet her var egentlig ett mislykka bilde, trodde jeg. For min kjære datter blunket jo.
Det er da man ser hva øyeblikkene kan gi oss. Det som skulle vært slettet ble ett av de man ble mest fornøyd med. sært men ekstra moro.
Jeg syns Cathrine er aldeles nydelig her, dessuten er det masse stemning i bildet. Liker også effekten av vind i håret og de dramatiske skyggene. JEg er og blir en dramaqueen som liker ytterpunktene.

Bildet har blitt ett av mine favoritter, håper du liker det også. :-)



Dette bildet er ikke tatt av meg, men av min kjære Benny.
Han knipset og knipset mens jeg prata, og jeg ble mer og mer irritert. Det kunne jo ikke bli noe bra av alt det sludderet han klarte å fange, ymse grimaser og irriterte blikk.. haha..
MEN, så er det noe med å se muligheter. OG da jeg fikk croppet dette bildet, tatt bort deler av oppgitt munn osv… så fikk jeg frem, syns jeg, en sart stemning.
Av og til er det like moro å bearbeide bildene som å ta dem.
Takk Benny for at du bidro til at jeg lærte meg å se muligheter i ikke vellykka bilder. Klippklipp! Yey!

“Steps”

Jeg liker øyeblikk.
I jakten på ett øyeblikk, krøp jeg etter min datter med kameraet og fikk fanget ett av dem. Hurra!

Barneføtter setter alltid spor, Det er det som gjør dem litt magiske.

Bildet er bearbeidet i lightroom3, ett program som virkelig kan anbefales på det sterkeste. I’m so lucky! :-))

“Liten fordel”

I serien barnedetaljer og barneidyll, knipset jeg min sønns tåseladder og tjubby hånd mens han studerte bryggekanten på lørdag.
Fordelen med å være liten og bare 5 år, er at man er akkurat stor nok til det man vil, man når alltid ned til bakken og man er faktisk glad i is.

Søteste Inger Hagerup diktet får pryde dette bildet (egentlig skulle jeg skrevet det inn på bildet på høyre side? Hadde det ødelagt bildet?:

Liten? Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv, kanskje?

“You’ll never walk alone”

 
Barneføtter, sommergress, drivved, uskyld, nysgjerrighet, barnslig glede, sårbarhet, lykke, renhet, livsglede og ståpåvilje.

Barneføtter er ren magi, nydelige, rene og utrolig skjønne.

Disse barneføttene ble fanget på sommertur til stranda på lørdag. Det var helg, vi hadde fri, vi var en familie på tur, vi nøt sommeren. Livet er godt!

“Nesten voksen”

 

Når man vipper mellom barn og voksen, ikke helt vet hvilken verden man tilhører.
Når man i det ene øyeblikket blir tiltrukket av det uskyldige, ansvarsløse, behagelige livet som de fleste barn har, mens man i det neste øyeblikket ønsker å bli behandlet som en voksen… det er da man føler seg midt i mellom.. lost, ensom og usikker.
Å være tenåring er innimellom svært vanskelig…

Hva er MIN identitet? Ser noen MEG? Hallo…!?

“… et magisk øyeblikk”

En av mine leveregler er at man skal ta vare på øyeblikkene.
Alle øyeblikkene er viktige på sin måte, det er øyeblikkene som gjør oss til de vi har valgt å være – den vi er!
Magiske øyeblikk har vi rundt oss hele tiden, små nesten usynlige øyeblikk vi har for vane å glemme.

Tenk om man kunne få lov til å samle på alle slike magiske øyeblikk!

Jeg har fanget ett her, og jeg elsker det!

“Angel”

Det finnes ENGLER i alle aldre, størrelser, farger og varianter.
Jeg har mange engler rundt meg, synlige og usynlige, GLADE,
morsomme, pratsomme og alvorlige, TRYGGE og vakre. 

HELDIG er jeg som liker å se...

“Where am I?”

I dag har vi gravlagt mitt kjære søskenbarn Kurt. Han ble kun 42 år gammel.
Livet føles mange ganger urettferdig, man skjønner ikke logikken.
De beste forlater oss så altfor tidlig og man lurer på hvorfor akkurat vi får lov til å fortsette. Hva gjør mitt liv så unikt at jeg får lov til å bli? Hva har jeg å gi menneskene rundt meg? Hva gjør jeg her?

Jeg er tom og trist og tung i dag. Musikken jeg hører på bærer preg av det som har skjedd.. musikk er terapi.

Å være kreativ er også terapi for meg. Jeg har ikke ork til å hverken sy, bake eller fotografere i dag. Men å sitte i sofaen med min kjære mann, en pose M&M’s, en Red Bull og Rødlaug, min kjære laptop i fanget er godt. Her kan man jo leke med bilder og få ut litt kreativitet på den måten.

Jeg har lekt meg med ett bilde jeg tok i Tivoli i København, og jeg tror jeg har fått frem litt av det jeg prøver. Hvor liten man kan føle seg i en stor verden og hvor vanskelig det noen ganger er å finne sin plass…
Hva syns du?

Stemning og historie

Å sitte i bilkø kan være en utfordring for kreativitet og tålmodighet.
Det gjelder å holde seg opptatt, fylle øyeblikkene og glede seg over at man ikke var hovedpersonen for køen denne gangen heller.

Første bildet er originalen.
Bildet under er lekt med i lightroom.
Jeg er glad i s/h bilder og syns det gir mer stemning.
Selve historien til bildet kan man lese seg til selv ved å ta en titt i brilleglasset.
Her kan man oppdager både bilkø, SMS-tastisng og fritidssysler som øyeblikksfotografering av kjekke ektemenn.
Jeg liker dette bildet veldig godt!