lørdag 16. august 2008

På to hjul i svingen!

I dag er det lørdag, en dag uten behandling! Magisk, om enn litt skummelt og ikke minst kjedelig å ikke ha noen planer... hvor rart nå enn det høres ut.. hehe..

I går hadde jeg min forhåpentligvis siste behandling, så denne helgen blir litt avgjørende i forhold til om blodet mitt er lydig og oppfører seg slik det skal.
Jeg er mildt sagt MEGET spendt.. og det vises i antall timer søvn... blir ikke mye av det nei... godt jeg har masse filmer sier jeg bare. For ikke å snakke om blader og bøker og PC.

Jeg lå og så film til kvart på to i natt, og våknet med ett brak halv syv i dag. Drømte at jeg ble beordret opp på en vekt hvor jeg hadde lagt på meg 10 kilo med beskjeden om at det ville gå like fort oppover i ukene som kommer, og at det var prisen å betale for å bli frisk.... ehh.... sære drømmer?
Tror ikke jeg er helt bestevenner med steroidene jeg får og de mulige bivirkningene de skal ha.. som jeg heldigvis ikke har kjent noen antydninger til enda. hehe..

Angående drømmer så har jeg mye mareritt og veldig livaktige drømmer. Jeg husker mange drømmer fra hver natt, og det er jeg ikke vant til.
Når jeg ligger i halvsøvne hører jeg utrolig klare stemmer, og flere ganger må jeg åpne øynene og se om det står noen der og prater med meg. Veldig fasinerende hvor vàr man blir på sansene når man ligger dag ut og dag inn i en seng.

I går var jeg ute på vift her på sykehuset!
Det var moro det, og sårt tiltrengt!

Hver dag har jeg drømt om å finne krefter til å sitte stille i en rullestol, slik at Benny og jeg kan ta oss en romantisk trilletur i de nydelige gangene her.. hehe..

I går var jeg klar, og vi fikk låne en stol med fotbrett, siden jeg ikke har krefter til å holde beina oppe av seg selv over lang tid. Slappfisk.. hehe..

Vi fikk streng beskjed om null råkjøring før vi suste av gårde.
Først en liten svipp ut på terassen her på avdelingen.. LUFT!!! Frisk luft!!! Det var magisk!
Så tok vi en rundtur i gangene her på avdelingen, så jeg fikk se hvor jeg har bodd en uke.. Den ene sykepleieren ble så glad for å se meg ute av sengen at hun måtte stjele til seg en klem.. det blir man rørt av..

Vi tok heisen ned i første etage og kjørte rundt i gangene, bort til kiosken og leste forsiden på avisene, fikk tak i en kryssordblyant og fikk snokt litt i bladhyllene.
Jeg trengte ikke noe annet enn å se folk, og de var det ikke så mange av så sent på kvelden.. men jeg kjente bare ett brus av lykke over å få komme meg rundt litt, og det var deilig!

Vi var tilbake på rommet etter ca 20 minutter, og da var jeg totalt utslitt.
Beina verket, hodet dunket og nakken var helt av. Snakk om å bli sliten av INGENTING!

Jeg håper jeg orker en liten slik tur hver dag, for selv om jeg ble fysisk utslitt, så gjorde det underverker psykisk.

Det var deilig å ha besøk av Benny alene. Vi fikk litt kvalitetstid sammen som er sårt tiltrengt.
Han hadde med hjemmelaget salat fra snille svigermor som bor hos oss disse dagene. Det var DEILIG med noe annet enn sykehus mat!

I dag håper jeg på litt besøk også. Selv om man ikke orker de lange besøkene, så er det utrolig godt å se folk man er glad i!

Og når jeg nå har to dager uten 4 timers behandlinger, så er det fare for at tiden går tregt...

Grip dagen! Den er DIN! :-)

4 kommentarer:

Cruzidull sa...

Godt å høre at du kommer deg på hjul.
Om det blir lange dager når bedringen virkelig setter inn så kan det henne du kan få innvilget kvelds/natt-permisjon. Det betinges ofte av at man blir hentet på ettermiddagen og levert på morgenkvisten. Mannen min syntes det var deilig da han ble så dårlig, ingen steder som hjemme. Selfølgelig blir det litt ekstra for de pårørende, men man vil jo alltid ha sine kjære nær, og på sett og vis blir det jo bare som å ha et ekstra barn i barnehage ; )
Vi fikk i alle fall øvd mye på det.

Uansett, vi er mange som tenker på deg og håper du blir frisk fort! Og ikke minst en stor hilsen til Benny. Godt å høre du også får støtte når det hoper seg opp. det blir bedre!

Anonym sa...

Masse god bedring til deg!

Anonym sa...

Så deilig å lese at du er litt bedre Anita, skjønner godt du blir litt gal av å ikke se mennesker, bare en liten tur til kiosken hjelper, ikke sant .)

Håper det går fremover med deg hver dag som kommer nå, slik at du kan få komme litt hjem også.

Klem Christine

annesand sa...

Så gripende å lese det du skriver her. Jeg ser deg for meg som ei superrask, superglad og supereffektiv jente, full av energi. Det passer så dårlig med det som skjer deg nå!

Stå på, og bruk den positive livsinnstillingen din videre. Tenker masse på deg. og heier på deg for hver dag!