Det ble ingen oppdatering i går... jeg hadde en skikkelig nedtur, samt at bivirkningene fra Steroidene (Prednisolon) begynner å tilta.. det er ingen god følelse for å si det sånn.
Jeg har gått på en prednisolon hestekur i 11 dager. Gikk på 70 m i flere dager, før jeg for to dager siden reduserte til 50 mg og i dag heldigvis er gått ned til 30 mg.
Jeg vet ikke hvor lenge jeg må drive nedtrapping, men har forstått at det må gå ganske sakte og gradvis nedover. Det er visst farlig å bare avslutte brått. Da får jeg heller være lydig.
Festlige bivirkninger:
1. Konstant sulten!
Og i kombinasjon da med den festlige KNALLGODE sykehusmaten, så blir man jo om mulig en smule desperat og irritabel over at man tenker på mat hele tiden men virkelig ikke har lyst på noe av det man får servert.. ergo, man forblir sulten, blodsukkeret synker og man blir hissig...
Og hvis man kombinerer hissigheten fra for lite mat med bivirkning nr. 2, så kan man jo tenke seg hvordan man har det..
2. Sinnsyke humørsvingninger!
Det ene øyeblikket er jeg så oppstemt og optimistisk at jeg sikkert kunne irritert en fugl, det neste øyeblikket kan tårene trille og jeg aner ikke hvorfor, for så å gå over i ett rasende festlig humør ala sint som en bjørn eller frustrert som en okse.
Jeg er rastløs, hissig, sinna, glad, lykkelig, oppstemt, ydmyk, trist, bunnløs sørgende og frustrert sånn på omgang gjennom hele dagen.
Det ene avløser det andre, uten forvarsel. Slitsomt? Ja!
3. Vektoppgang.
Nå har ikke jeg noen bevis for at jeg har fått det enda. Men sånn som jeg trykker innpå med sjokolade og french fries (Blå pose, smelter på tunga), så kan jeg helt seriøst fortelle at jeg kjenner at fettet legger seg på lårene mine. Det er helt sant!
Jeg kjenner at rumpa siger og dobbelthaka eser. Og det er helt sant, jeg KJENNER det!
Men sånn går det når man bare ligger her på 11. dagen.. noe må man jo kjenne på..
Jeg har advart Benny om at vi nok må sove i hver vår seng når jeg kommer hjem... tviler på at det er plass til oss begge i vår seng på 1,60 bred..
4. Økt hårvekst, vannhode, økt vannansamlinger i kroppen, magesår og ja gudene vet hva jeg har i vente...Nå skal det sies at jeg ikke har fått disse symptomene under punkt 4 enda, men jeg venter spent... litt spenning i hverdagen må man jo ha.
For å si det sånn.. pinsetten ligger klar når barten kommer!
SYKEHUSKLÆR
Sånn ellers så må jeg også få prate ut litt om en av mine store kampsaker her på sykehuset.
Nå er jeg ei jente som normalt hater å gå i samme tøy hver dag. Ja til variasjon i hverdagen liksom.
Til Bennys store fortvilelse så ønsker jeg også at ungene har nytt tøy hver dag, selv om det er en usynlig flekk på dem. Og det må selvsagt matche! Viktig viktig!
Her på sykehuset skal de ha terningkast 6 for rent tøy hver dag. De er gode å vaske klær her, og hver kveld får jeg en stor haug rent tøy lagt pent på krakken på badet, bestående av:
- håndklær
- vaskekluter
- t-skjorte
- nattskjorte
- joggebukse
- bestemorstruse
- nettingtruse
Så når jeg våkner om morgenen er liksom dagens høydepunkt: Hva skal jeg ha på meg i dag?
Jeg har nemlig litt valgmuligheter, selv om det kansje ikke høres sånn ut.
Det er nemlig slik at nettingtrusene er ganske sexy, hvis man VIL at de skal være det.
Det er rart hva man kan ta til takke med om man bare må... og de med rød kant er faktisk litt finere enn de med brun kant.
Hvis man ikke ønsker å være så sexy, men heller er i det litt bedagelige hjørnet, så kan man velge bestemorstrusene. De er faktisk helt utrolig deilige å ha på! Helt sant! Jeg får tildelt den minste størrelsen de har (de vet ikke enda at sjokoladen legger seg på lårene mine), og den er faktisk allikevel så romslig at jeg kan dra den over puppene mine!
Jeg har vist det til mamma, Benny og svigermor, så jeg har vitner!
Den minste trusa de har kan dras over puppene!!! Er det mulig liksom? Det er liksom ikke måte på hvor god selvtillit de har i forhold til sykehusmaten, men de tror jo helt klart at den er så godt at man trenger god plass til magen... ekstra god plass!
Når det gjelder de hvite t-skjortene, så skal jeg være litt grei... de har variasjonsmuligheter der også... man kan velge mellom grønn, rød og blå overlock-kant i halsen. De indikerer størrelsen.. dvs man kan jo faktisk kle seg etter formen... Mye sjokolade kvelden før = Blå kant på t-skjorta.
Jeg er ennå i benektelsesfasen, så jeg holder meg til den grønne kanten... den fremhever puppene siden den er minst, og det er jo lov å føle seg litt feminin her man ligger. Selv om man har truse til opp under BHen.
De fine blå joggebuksene er faktisk sinnsyk behagelige på!!! Men de er jo blå hver eneste dag da... jeg har bedt om rosa, lilla og med prikker på.. men de klarer ikke skaffe meg det.
Det eneste de klarte å skaffe en dag var en sagge (sægge) variant. Jeg fikk den største de hadde.. og den ramla jo ned hver gang jeg skulle på do.. så jeg fikk jo litt spenning i hverdagen i det minste. De er snille sånn!
Nå er det jo sikkert mange som lurer på hvorfor man ikke bare kan ha på seg sine egne klær. Og det kan man jo. Men jeg er jo snill også. Nå slipper min mann å frakte rene og skitne klær frem og tilbake, dessuten så blir det jo ekstra stas når jeg kommer hjem og alle klærne mine faktisk er som nye!
Det eneste jeg faktisk trenger nytt når jeg kommer hjem er skjerf i mange farger. Halsen og brystet mitt ser jo ut som ett fargekart av blåmerker, blodutredelser og etterhvert sår etter de fine slangene jeg har der nå.
Men noe skal man jo glede seg til. Shopping blir fint! I rullestol... brum brum...
Kroppslige aktiviteter
Ja, skal vi se... nå er det igrunnen ikke så mye å snakke om her, men litt kan man vel få frem.
For å svare på det første spørsmålet jeg jo har fått noen ganger de siste dagene: "Begynner du ikke å bli litt desperat?"
*kremt* Man skal jo ikke utlevere seg så veldig på nett har de prøvd å lære meg.. men jeg er en ærlig sjel... og da svarer jeg ærlig: JO!
Men for å si det sånn, så har jeg lov til å være det også.
Onsdag 30. Juli ble vi lagt inn på sykehus med Alea. Jeg lå inne i 5 døgn med henne.
Da vi kom hjem fikk jeg 4 netter og 3 hele dager hjemme før jeg havnet inn igjen. Det vi ikke visste var at jeg var alvorlig syk de 4 nettene, så det var vel en grunn til at jeg var så sliten som jeg var.
I dag teller vi 19. August... skalvise... *teller* det er LENGE siden!!!!
Sånn ellers består aktivitetene mine i år gå frem og tilbake på badet, som teller 2 meter fra sengen, jeg dusjer annenhver dag (i dag var min første gang helt alene.. juhuuu!), jeg har vært to ganger på trilletur i rullestolen, a 20 minutter.
Jeg har vært en tur på terassen på søndag. Det var magisk!
I dag har jeg planer om å be en sykepleier tralte ved siden av meg i gangen, slik at jeg kan se hvor langt jeg klarer å gå.
Jeg har ett stort ønske om å få til å gå ned til dagligstua helt selv og hente meg en kopp kakao. Men det er vel muligens 20 meter en vei.. og det er spørs om sjokofantene uten muskler (les: beina) takler den belastningen....
Nei, nok klaging!
Prøvene i dag var fantastiske!!!!!!!
Blodplateverdi: 260
Blodprosent: 11,1
LYKKELIG!!!
15 kommentarer:
Den minste trusa de har kan dras over puppene!!!
Hmmm, er det noen som har fortalt deg at du faktisk har blitt litt eldre med årene og at det er naturlig at puppene sægger litt?
Elsker deg kjempemasse!
Nå har jeg lest hele bloggen din siden du ble syk, og jeg har grått litt, ledd litt og tenkt litt.
Grått fordi det er både trist og rørende det du og hele din familie går gjennom, samtidig som den positive holdningen din skinner gjennom, selv når du føler deg "nedfor". Ledd fordi tanken på disse ubersexye nettingtrusene faktisk er noe av det mest komfortable som fins (egen erfaring). Tenkt litt fordi din historie er en påminner om at man skal ikke ta livet for gitt. Man skal ikke ta barna og familien sin for gitt, man skal gripe enhver sjanse og nyte dagen med dem. Det blir en ekstra bønn her i huset i kveld, og den går din vei!
God bedring og masse positive vibber til deg og dine!!
Hei kjære gode fantastiske Anita!
Utrolig morsomt å lese bloggen din idag, du skriver faktisk utrolig bra:):)
Så godtå lese at prøvene er så gode, det er ingenting som er bedre enn det:)
Jeg har forresten tatt til meg alt du har skrevet, så her i huset er førsteprioritet nå å ta vare på hverandre og vise alle jeg er glad i at de er viktige for meg. Livet kan så utrolig fort snus opp-ned og om noe mot all formodning skulle skje meg *bank i bordet* skal jeg ihvertfall føle at jeg har brukt tiden min på det som er verdifullt!
Jeg skal forresten begynne å sy nå, har du hørt det? Annenhver onsdag er det sykveld hos Ane og jeg gleder meg til første leksjon imorgen. Første prosjekt blir å sy putetrekk av en gardin jeg kjøpte når jeg var på besøk hos deg i januar.. På tide å brukt den gardina nå syns jeg;) Etter hvert er planen å prøve meg på noen enkle J&S-bukser og det blir veldig spennende å se hva jeg får til.
Ønsker deg fortsatt masse god bedring vennen, skulle ønske jeg kunne vært hos deg og gitt deg en stor klem! MEn du kjenner den gjennom skjermen, gjør du ikke?;)
kosemosekos fra meg
Ler inni meg når jeg leser siste innlegget her. Godt du har beholdt det gode humøret ditt :)
Sykehusklær er rare, one size fits all ikke sant? Blå bukser som ramler av omtrent hehe.
Husker jeg fikk nettingtruse da jeg skulle opereres sist høst, veeeldig sexy altså, sammen med skjorta som har knapping bak av alle ting haha.
Håper du snart får lov å reise hjem og kose deg med å ha på egne klær :)
Klem Christine
Jeg må sende en liten god-bedring-hilsen!
Fulgte linken i shamu-bloggen din og krysser alt jeg har for at du snart er ute av sykehus-klærne!
Klem fra Anne K (moranne på NM)
*klem*
Så godt å lese att det går rette veien, og att du har humoren i behold.
Håper du snart er med oss for fult igjen på sykroken.
Klem
Hei, det var veldig koselig å hilse på deg, skrekkelig trist at det var sånne omstendigheter som skulle til da, men sånn er livet innimellom, gjør stygge krumspring.
Ønsker deg av hele mitt hjerte masse god bedring!!!!
*klem igjen*
Stor klem til deg! Du skriver fantastisk morsomt. Imponerende at du klarer å holde humøret oppe:)
You go girl!
Masse, masse god bedring!
Klem fra vivi (Og Jan Ove)
Sitter her og flirer....kjenner dette så ufattelig godt igjen.Bare at her i huset var det en liten gutt på 2-3år som levde på samme medisin. HAn kunne ikke sette ord på alle følelsene men gav tyyydelig utrykk for det. Så nå 4 år etter leser jeg dine ord og for første gang begynner jeg å forstå hva som foregikk inni min lille pode den gang.
Kan ikke ha vært lett og være en liten liten gutt og ha et slikt følelses kaos inni seg. Han kunne gå fra latter til hysterisk sinne for så å bare gråte leie tårer.Han ble sint for de rareste ting og hadde ikke mulighet til å styre seg. Biler og leker for vegg i mellom. Og var vi litt for nærme kunne han både bite og slå.
Han hang i kjøleskapet og var konstant sulten...døgnet rundt.Midt på natten våknet han og bare måtte han pølser.....vi skjønte lite den gang. Men nå nå forstår jeg enda bedre at det ikke var Sander som var slik men at det var medisinen som gjorde han slik.
Håper du slipper å gå for lenge på dette Anita, at det nå snur og sammen med oppadgående blodprøver så stiger form...kanskje rekker du kakaoen i dag:-)))))
Klem fra alle oss tastabuere:-))
Jeg kjenner deg ikke, men jeg har ofte studert alt det flotte du syr!! Nå har jeg lest en del fra sykehusoppholdet ditt også (kjenner igjen en del tanker, men jeg var nok ikke så positiv den gangen jeg var pasient *skammer meg litt*) - og opplever at du ikke bare syr vakkert og spennende, men du ER jo vakker og spennende! God bedring, kjære deg -- du er virkelig spesiell ! Hilsen en av hobbydamene der ute.
Tusen takk alle dere gode mennesker or utroig fine og støttende ord!
Dere skal vite at det varmer, hver eneste dag!
En stor klem vil jeg gi dere, både dere som skriver kommentar her, og dere som i det hele tatt orker å lese det jeg skriver.. hehe..
Anita
Kjære Shamu - vi kjenner egentlig ikke hverandre, men gjennom bloggkommentarer og Hobbyboden så blir vi liksom litt kjent likevel. Jeg har fra min side fulgt litt med på de morsomme og flotte plaggene og tingene du syr og nå som det ble kjent at du har blitt syk, så føltes det riktig å holde et lite øye med deg der også ;-)
Det gjør meg ydmyk å følge deg på bedringens vei. Du deler så raust dine tanker om hva som er viktig her i livet. Det er så fantastisk at du holder motet og humøret oppe, selvom du også har dine tunge stunder - noe annet er ikke å vente. Jeg håper du fortsetter å skrive disse små anekdotene fra sykehusoppholdet ditt - Jeg er sikker på at de er til god hjelp både for deg, den herlige mannen din og de flotte ungene dine, gjennom denne utfordrende tiden.
Riktig god bedring - Jeg er sikker på at dette går riktig vei, og at du snart er på bena igjen og klar for nye syoppdrag - Kanskje en along omkring temaet sykehustruser blir høstens store hit ;-)
Klem fra meg
Hei Anita!
Æ har beundra syinga di ei stund på Shamusia di, så æ fulgte linken til hit. Ønsker deg ei riktig god bedring og håper du ikke blir førr oppgitt over sykehusklærne!!!
:)anita
Kjære Shamu.
Beundrer deg for det gode humøret som så tydelig skinner igjennom i alt du skriver. Håper du blir fort bra igjen.
Prednisolon gir mange bivirkninger, men en liten trøst er det jo at de forsvinner gradvis i takt med nedtrappingen.
Jeg har stått på samme medisin siden februar så jeg vet akkurat hva du snakker om.
Klem fra -mormor- på hobbyboden
Legg inn en kommentar