Første dag i barnehagen

13. august 2008 Mål: Bamsebo

Idag var den store dagen da den minste jenta i flokken skulle starte i barnehagen. Foreldrene var mest spent, tross alt, det er ikke enkelt med ei jente som ikke tåler melk og soya og har til dels spisevegring. Ville barnehagetantene klare å passe på vår lille jente like godt som oss?

Dagen startet bra, heldigvis var farmor der og passet på at alle i huset kom seg opp til anstendig tid, fikk mat i de små og smørte nistepakke til dem. (Knekkebrød liker ikke så godt å være i matpakken ferdigsmørt oppdaga lillemor til hennes store fortvilelse)

Det var ingen tvil om denne lille jenta ville begynne i barnehagen, hun sto ved porten og trippet mens hun ventet på at pappa skulle åpne den. Storebror og lillesøster gikk hånd i hånd inn i barnehageområdet smilende og glade. Det var ingen tvil om at dette øyeblikket har den lille jenta ventet på. Det høres jo rart ut, men hun har ofte vært og hentet storebror i barnehagen og hun har oxo vært på besøk i avdelingen sin for å bli kjent med barnehagetantene. Så barnehagen visste vår lille jente alt om.

Vi fikk en rask omvisning på avdelingen. Ikke det mest spennende egentlig, men fikk sett hvor plassen til lillemor var i gangen for klær, sko og ytreklær og hvor hun skulle sove formiddags/ettermiddagsluren. Hun hadde fått et flott sengetøy fullt av Disneyfigurer.

Alea tok tak i leken med en gang vi var ferdig med omvisningen, hun var ikke det minste redd for de andre ungene. Det hjalp jo litt at storebror var inne på avdelingen og lekte med den store togbanen som var bygd opp. Det viser seg at en av de små guttene der er like stor tilhenger av Thomas-toget som vår store gutt er. Søstra hadde fått lånt Thomastog veska hans, så en mora til han andre tilhengeren spurte så høflig hvor vi hadde kjøpt den. Det er ikke en lite stolt far som kunne fortelle at dette var laget av hans kjære kone og at det ikke var noe problem å bestille sånt i butikken hennes.

Lekekjøkkenet på avdelingen var stor stas og ble flittig brukt av den lille skjønne jenta vår. Pappa satt i sofaen og ble totalt ignorert av sin lille datter. Hvem har tid til å bry seg med sånt når det var så mye spennende å leke med i avdelingen.

Halv 12 var det lunsj. Alea ville ikke annet enn å suge på sitt lille vasne knekkebrød. Hun liker bare mat som knaser, så dette var ikke noe kjekt.

Når klokka nærmet seg 12 var det klart for en liten hvile i senga. Annelise lurte på om pappa ville gjøre det, men da vår lille jenta så ut som om hun følte seg trygg bestemte han seg for at dette kunne barnehagen gjøre selv. Melka ble drukket i en fei og Alea sovnet rett etterpå uten at det ble behov for noe pappa der. Jeg tror faktisk pappa hadde det verst, for egentlig er det jo ingen andre som kan passe på den lille sykdomsforfulgte jenta sånn som han kan. Nå fikk pappaen beskjed om at hans tjenester ikke var nødvendige og han kunne gjøre hva han ville frem til i 2 tida. Da dro pappa på jobben for et lite statusmøte og etterpå dro han på sykehuset for å være med når mammaen fikk plasmaforesen sin. (Dette er en annen blogg i nærmeste fremtid)

Når pappa kom tilbake var vår lille jente opptatt med å leke i klatrestativet inne på bikuben. Hun løftet knapt øyelokket og var ivrig opptatt med å leke med de andre ungene. Storebror kom jo selvsagt når pappaen var der og kastet seg inn i leken med lillesøstra og de andre små ungene og dette var tydeligvis megakjekt. Den lille jenta vår har verdens herligste latter.

Når det ble dags for å gå hjem for dagen hoppet ungene på en tandemtrehjulsykkel og storebror kjørte lillesøster til porten. Dette var så kjekt at lillesøster bestemte at hun heller ville være litt til i barnehagen og sykle sammen med storebror. Faktisk var det pappa som var mest stresset for å komme hjem. Men til slutt ble ungene med og vi dro til nylaga middag som farmor disket opp.

Dagen etter hadde pappa 1 time tilvenning med den lille jenta, men fant jo fort ut at hun ikke hadde behov for noe mer tilvenning fordi det var joooo så kjekt å være der sammen med de andre ungene. En liten gutt som heter Miran hadde lagt sin elsk på vår lille datter og personalet måtte titt og ofte fortelle han at Alea kanskje ikke hadde like lyst på å klemme og kose hele tiden.

Pappa var veldig overrasket over at tilvenningen gikk så smertefritt da vår lille jente viser en del skepsis til andre folk pga utallige turer på sykehuset det siste året. Men siden Benjamin, Sebastian, Cathrine og Nathaniel ikke hadde store behovet for tilvenning når de begynte i barnehagen var mammaen til Alea ikke noe bekymret i det hele tatt.

Den største frykten til pappa var egentlig ikke tilvenningen, men hvordan vår lille datter ville takle å bli smittet av de andre ungene regelmessig. Hun har refluks, slik at halsen hennes er ofte betent og blir lett smittet av alt som går i nærheten. Så nå krysser vi fingrene for at hun fikk de verste sykdommene av storebror i hans første barnehageår!

Benny (bekymret gressenkemann og heltidspappa)