Kakaomila!

I dag er det søndag og det er faktisk min 3. søndag her på rom 118.
Jeg har ligget her i 16 dager og bikker snart 17.... det er jammen lenge!

Jeg har ett lite håp om å få komme hjem i morgen kveld, kreftene er jo på vei tilbake, og jeg klarer mer i dag en for en uke siden.
Men det går veldig veldig tregt... små små museskritt.

Jeg trener hver dag, og det gir jo resultater. Så da gjelder det å bare ikke gi opp.

Slangene ble fjernet på fredag, plasteret ble fjernet i går, så eneste synlige bevis på at jeg har vært syk er en mengde små arr og merker på halsen, samt blågrønne merker over hele halsen og brystet, samt noen rester etter blåmerkene rundt på armer og bein. Men alt er på retur! Hurra!

Blodprøvene idag skuffet meg dog.

Blodprosenten er på 10,8, og det er fremdeles langt fra normal blodprosent som er 12,5. Jeg trenger at den øker snart slik at jeg kan finne enda mer krefter.

Trombocyttene/blodplatene har sunket til 238, som jo er ett flott tall. Men de synker!! hver dag nå.
Sykepleieren mente at det muligens hadde med at jeg har trappet ned enda mer på prednisolon (20mg). Men hva skjer da når jeg kutter ut medisinen..?

Planen er å følge med. Nye blodprøver i morgen, også annen hver dag utover uka.
Jeg håååååper de har økt i morgen, for da stemmer ikke den teorien, og da er det bare vanlige svingninger.

Feberen er her fremdeles, og den er jeg veldig lei nå. Håper virkelig den kan slippe taket snart.
Legen har ingen forklaring på feberen, noe som har med at de har så lite erfaring med ITTP at de ikke vet hva som er vanlig.


Alea og Nathaniel har vært her i dag, sammen med Benny og mamma.
Det var medisin å se de små igjen!!
Jeg savner dem så sinnsykt, alle ungene mine, og jeg håper virkelig at jeg kan få komme hjem i morgen!


Ett viktig mål er definitivt nådd i dag:

Jeg nådde kakaoen!!!!!!!

Med skjelvende ben og armer, men det gikk!
Gjett om jeg nøt den kakaoen ;-)